Regelverkskart for KI, oversettelse og tolking
Finn sentrale regler for bruk av KI og språkverktøy i offentlig og privat sektor. Se hvem reglene gjelder for, hvilke arbeidsprosesser de berører, og hva virksomheten bør dokumentere.
Sist oppdatert 17. juli 2026 · Regelverkskartet oppdateres fortløpende etter hvert som regelverket endres.
FINN RIKTIG INNGANG
Velg hvor dere vil begynne
Gå direkte til viktige oppdateringer, utforsk hele regelverkskartet, ta utgangspunkt i en praktisk situasjon eller send oss et innspill.
Hva er viktig nå?
Se kommende datoer, regelendringer og offisiell veiledning som virksomheter bør kjenne til.
Se viktige oppdateringer → 02 · REGELVERKSKARTETFå oversikt over regelverkskartet
Søk og filtrer lover, forskrifter, EU-regelverk og offisiell veiledning.
Utforsk regelverk og veiledning → 03 · PRAKTISKE SITUASJONERUlike situasjoner kan gi ulike krav
Ta utgangspunkt i en arbeidsprosess eller brukssituasjon og finn regelverk som kan være relevant.
Finn et relevant scenario → 04 · INNSPILLHar dere forslag eller merknader?
Meld fra dersom noe bør oppdateres, presiseres eller legges til i regelverkskartet.
Hjelp oss å forbedre kartet →Aktuelle milepæler
Viktig nå
Datoer, endringer og veiledning som virksomheter bør kjenne til når de bruker KI, oversettelse, tolking og andre språkverktøy.
Nye anskaffelsesregler krever oppdaterte rutiner
Innslagspunktet ble hevet til 500 000 kroner ekskl. mva., og flere regler ble samlet og endret. Virksomheter bør nå kontrollere at maler, prosedyrer og intern veiledning er oppdatert.
Aktuelt for: Offentlige oppdragsgivere, innkjøpsmiljøer og leverandører til offentlig sektor.
Den vedtatte opphevelsen av anskaffelsesloven § 4 har ikke trådt i kraft.
Se endringene →Endringer i opplæringslova trer i kraft
Endringene omfatter blant annet deling av nødvendige elevopplysninger ved skolebytte. Skoleeiere bør gjennomgå rutiner, personvernvurderinger og veiledning til ansatte.
Aktuelt for: Kommuner, fylkeskommuner, skoleeiere, skoleledere og leverandører til utdanningssektoren.
Udirs KI-råd er veiledning og skal etter planen utdypes videre frem mot 1. oktober 2026.
Se lovendringen →Åpenhetskrav i KI-forordningen får anvendelse i EU
Sentrale krav i artikkel 50 gjelder blant annet informasjon til personer som samhandler med KI og opplysning eller merking av relevant KI-generert eller manipulert innhold.
Aktuelt for: Tilbydere og brukere av KI-systemer som samhandler med personer eller genererer eller manipulerer tekst, lyd, bilder eller video.
Dette er en EU-dato. Deler av høyrisikoregelverket har senere datoer, og reglene gjelder ikke automatisk som norsk rett.
Se EUs tidslinje →Komiteens frist for innstilling om endringer i åndsverkloven
Familie- og kulturkomiteen skal etter planen avgi innstilling om Prop. 41 LS. Forslaget omfatter blant annet regler om tekst- og datautvinning med betydning for KI.
Aktuelt for: Virksomheter som utvikler eller bruker generativ KI, rettighetshavere, utgivere og teknologileverandører.
Forslagene er ikke vedtatt eller i kraft. Datoen er en milepæl i Stortingets behandling, ikke en etterlevelsesfrist.
Følg stortingssaken →Forberedelser før dispensasjonen utløper
Etter gjeldende regler utløper den generelle dispensasjonen fra kravet om kvalifisert tolk ved årsskiftet. IMDis veiledning gir praktisk støtte til forberedelsene.
Aktuelt for: Offentlige organer som bruker tolk, samt deres innkjøps-, tjeneste- og fagansvarlige.
Virksomheten bør gjennomgå kapasitet, avtaler, bestillingsrutiner, interne retningslinjer og dokumentasjon av unntak. Dispensasjonen kan forlenges ved forskrift.
Se tolkeloven § 7 →Helse- og omsorgstjenestene må forberede tolkeovergangen
Kommuner og helseforetak bør gjennomgå tolkekapasitet, bestillingsordninger og interne rutiner før den generelle dispensasjonen i tolkeloven utløper.
Aktuelt for: Kommunale helsetjenester, sykehus, ledere, helsepersonell og innkjøpsmiljøer.
Behovet for tolk må vurderes konkret ut fra om kommunikasjonen kan gjennomføres forsvarlig og forståelig. Datoen følger av tolkeloven, ikke av en endring i pasient- og brukerrettighetsloven.
Se Helsedirektoratets veileder →EU-datoer er ikke automatisk norske ikrafttredelsesdatoer. Norsk anvendelse må vurderes ut fra EØS-innlemmelse og gjennomføring i norsk rett. Datoer i Stortingets behandling er prosessmilepæler og innebærer ikke i seg selv at forslag er vedtatt eller satt i kraft.
Regelverksbibliotek
Utforsk regelverkskartet
Søk etter lover, forskrifter, EU-regelverk og offisiell veiledning. Kombiner filtrene for å finne innhold som kan være relevant for deres organisasjon, sektor og arbeidsprosesser.
Søk og filtrer regelverket
Praktisk betydning er en generell vurdering av operasjonell relevans, ikke en juridisk risikovurdering. Se metodikk.
Åndsverkloven
● Gjeldende i NorgeOffentlige og private virksomheter som bruker, oversetter, bearbeider, publiserer eller analyserer beskyttet innhold. Også utviklere og leverandører av KI- og språkverktøy samt rettighetshavere og innholdsprodusenter berøres.
Regulerer opphavsrett til blant annet tekst, bilder, lyd og programvare, herunder kopiering, oversettelse og annen bearbeidelse. Nye regler om tekst- og datautvinning er foreslått i Prop. 41 LS (2025–2026), men er ennå ikke vedtatt.
Anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften
● Gjeldende i NorgeStatlige, fylkeskommunale og kommunale oppdragsgivere, offentligrettslige organer og andre oppdragsgivere som omfattes av regelverket. Leverandører til offentlig sektor berøres gjennom konkurransegrunnlag, kvalifikasjonskrav, kontraktsvilkår og kontraktsoppfølging.
Regulerer offentlige anskaffelser og stiller krav til konkurranse, dokumentasjon og relevante samfunnshensyn. Fra 1. juli 2026 er innslagspunktet 500 000 kroner ekskl. mva., og loven fremhever bærekraft, sikkerhet og beredskap.
Arbeidsmiljøloven
● Gjeldende i NorgeOffentlige og private arbeidsgivere som bruker KI eller digitale systemer til å planlegge, lede, fordele, overvåke eller evaluere arbeid. Ansatte og tillitsvalgte som berøres av systemene, omfattes av krav til informasjon, opplæring, medvirkning og drøfting.
Regulerer arbeidsmiljø, medvirkning og kontrolltiltak overfor ansatte. Relevant når KI brukes til blant annet oppgavefordeling, aktivitetsmåling, prestasjonsvurdering, personaloppfølging eller analyse av arbeidstakeropplysninger.
Arkivlova, arkivforskrifta og bevaringsforskrifta
● Gjeldende i NorgeOffentlige organer som skaper eller mottar dokumentasjon som ledd i virksomheten. Private leverandører kan berøres når de utfører lovpålagte oppgaver på vegne av offentlige organer.
Regulerer hvordan offentlige organer skal identifisere, sikre, forvalte, bevare og gjøre dokumentasjon tilgjengelig, også når dokumentasjonen oppstår i digitale og KI-støttede arbeidsprosesser.
Datatilsynet: Kunstig intelligens og personvern
● Offisiell veiledningVirksomheter som utvikler, anskaffer eller bruker KI med personopplysninger, herunder ledelse, produkteiere, utviklere, innkjøpere, jurister, personvernombud, sikkerhetsmiljøer, kommunikasjonsmedarbeidere og leverandører.
Datatilsynets veiledning om hvordan personvernprinsippene og virksomhetenes plikter gjelder ved utvikling og bruk av KI. Leses sammen med ClearNords profil om personopplysningsloven og GDPR.
DFØ: Veiledning i anskaffelse og bruk av kunstig intelligens på MPS-rammeavtaler
● Offisiell veiledningOffentlige virksomheter på CIPS-avtalenes kundeliste, særlig ledere, innkjøpere, IT-ansvarlige, arkitekter, jurister, sikkerhetsansvarlige og personvernombud
Versjon 0.9 gir praktisk veiledning om testing, anskaffelse og drift av KI gjennom MPS-avtalene for skybasert infrastruktur og plattformtjenester. Den dekker blant annet PaaS, SaaS, kostnadsstyring, personvern og informasjonssikkerhet.
Digitalsikkerhetsloven og digitalsikkerhetsforskriften
● Gjeldende i NorgeNærmere angitte tilbydere av samfunnsviktige tjenester innen energi, transport, helse, vannforsyning, bank, finansmarkedsinfrastruktur og digital infrastruktur, samt tilbydere av nettbaserte markedsplasser, skytjenester og nettbaserte søkemotorer. Leverandører kan også bli berørt gjennom avtalte sikkerhetskrav.
Stiller risikobaserte krav til digital sikkerhet, ledelsesforankring, beredskap og varsling hos virksomheter med særlig betydning for samfunnet.
Domstolloven §§ 135–138 – tolking og oversettelse i domstolene
● Gjeldende i NorgeDomstolene, parter, vitner og sakkyndige som trenger tolk, samt rettstolker, translatører, prosessfullmektiger og leverandører av tolke- og oversettelsestjenester.
Regulerer bruk og godkjenning av tolk i rettsforhandlinger, språk og oversettelse av prosesskriv og bevis, samt rettstolkens oppnevning, plikter og habilitet.
DORA-loven og DORA-forskriften
● Gjeldende i NorgeFinansielle enheter som omfattes av DORA artikkel 2, blant annet banker, betalings- og e-pengeforetak, verdipapirforetak, fondsforvaltere, forsikrings- og gjenforsikringsforetak, pensjonsforetak, finansmarkedsinfrastruktur, kryptoeiendelstjenesteytere og folkefinansieringsforetak. Enkelte foretakstyper er uttrykkelig unntatt. IKT-leverandører berøres hovedsakelig gjennom kontrakter, mens utpekte kritiske leverandører kan bli direkte overvåket.
Stiller detaljerte krav til digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren, inkludert IKT-risikostyring, hendelsesrapportering, testing og leverandøroppfølging.
eForvaltningsforskriften
● Gjeldende i NorgeStatlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer som tilbyr elektronisk kommunikasjon, digitale tjenester eller elektronisk saksbehandling. Leverandører som behandler opplysninger eller drifter løsninger på vegne av et organ, berøres gjennom virksomhetens krav, avtaler og instrukser.
Regulerer elektronisk kommunikasjon og saksbehandling i offentlig forvaltning, blant annet kanaler, varsling, reservasjon, informasjonssikkerhet og internkontroll.
Forretningshemmelighetsloven
● Gjeldende i NorgePrivate og offentlige virksomheter, ansatte, leverandører, rådgivere og samarbeidspartnere som skaper, mottar, deler eller behandler fortrolig forretningsinformasjon. Særlig relevant ved bruk av eksterne KI- og språkverktøy, leverandørsamarbeid og offentlige anskaffelser.
Beskytter hemmelig forretningsinformasjon mot urettmessig tilegnelse, bruk og formidling. Vernet forutsetter at opplysningene er hemmelige, har kommersiell verdi fordi de er hemmelige, og er underlagt rimelige tiltak for hemmelighold.
Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
● Gjeldende i NorgeOffentlige og private virksomheter som tilbyr IKT-løsninger rettet mot eller gjort tilgjengelige for allmennheten, samt leverandører som utvikler eller drifter slike løsninger. Offentlig sektor har særskilte krav til nettsteder og mobilapplikasjoner.
Stiller tekniske minimumskrav til universell utforming av IKT-løsninger. Relevant når nettsteder, apper, skjemaer, chatboter, digitale dokumenter eller andre publikumsløsninger bruker KI, oversettelse eller språkstøtte.
Forvaltningsloven (1967)
● Gjeldende i NorgeStatlige og kommunale forvaltningsorganer, ansatte og oppdragstakere som utfører saksbehandling, og leverandører av KI-, språk- og fagsystemer som inngår i forvaltningens arbeidsprosesser. Private rettssubjekter omfattes også når de treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.
Regulerer saksbehandlingen i offentlig forvaltning, blant annet veiledning, taushetsplikt, utredning, partsinnsyn, begrunnelse, underretning og klage. Kravene gjelder også når KI- og språkverktøy støtter arbeidet.
Forvaltningsloven (2025)
● Vedtatt, ikke i kraftStatlige, fylkeskommunale og kommunale forvaltningsorganer, samt andre rettssubjekter når de treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. Leverandører som utvikler eller drifter automatiserte saksbehandlingssystemer for offentlig sektor, berøres gjennom oppdragsgiverens krav.
Ny forvaltningslov som skal erstatte 1967-loven. Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft, og gir uttrykkelige regler om automatisert saksbehandling, forklaring, manuell kontroll og dokumentasjon av systemenes rettslige innhold.
Helsepersonelloven
● Gjeldende i NorgeHelsepersonell, annet personell som behandler helseopplysninger, og offentlige og private virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester.
Stiller krav til faglig forsvarlighet, taushetsplikt og forsvarlig organisering når KI eller andre digitale verktøy støtter klinisk og administrativt arbeid.
IMDi: Veileder til tolkeloven og tolkeforskriften
● Offisiell veiledningOffentlige organer, private aktører som utfører offentlige oppgaver, private barnehager og skoler som omfattes av loven, ansatte som bestiller eller bruker tolk, tolker og leverandører av tolketjenester.
Praktisk veiledning om offentlige organers bruk av tolk, kvalifikasjonskrav, fjerntolking, interne retningslinjer, tolkers plikter og bruk av Nasjonalt tolkeregister.
Integreringsloven
● Gjeldende i NorgeKommuner som treffer vedtak om og sørger for introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Fylkeskommuner berøres for bestemte deltakere i videregående opplæring. Opplæringsleverandører berøres når de utfører oppgaver på vegne av offentlig sektor.
Regulerer introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for bestemte innvandrergrupper, samt ansvar for vedtak, gjennomføring, dokumentasjon og registrering.
KI Norge: Veiledning for ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor
● Offisiell veiledningLedere, produkteiere, prosjektledere, innkjøpere, jurister, personvern- og sikkerhetsmiljøer, utviklere, kommunikasjonsmedarbeidere og saksbehandlere i statlige og kommunale virksomheter som utvikler, anskaffer eller bruker KI.
Trinnvis offentlig veiledning om behov, data, risiko, regelverk, anskaffelse, testing, innføring og forvaltning av KI. Veiledningen er et praktisk supplement til gjeldende regelverk, ikke en bindende rettskilde.
KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide
● Offisiell veiledningLedere, beslutningstakere, digitaliserings- og IT-ansvarlige, fag- og linjeledere, prosjektansvarlige, tillitsvalgte og ansattrepresentanter i offentlige og private virksomheter som vurderer eller bruker KI-assistenter.
Praktisk veiledning for å planlegge, innføre og drifte KI-assistenter med tydelig formål, organisatorisk forankring, juridiske vurderinger og kontroll med data, kvalitet og sikkerhet.
KI-forordningen og Digital Omnibus
● Gjeldende i EUTilbydere, idriftsettere, importører, distributører og produktprodusenter i KI-verdikjeden. Norske offentlige og private virksomheter kan også omfattes når de tilbyr eller bruker KI i EU, eller når resultatet fra et KI-system brukes i EU.
EUs risikobaserte regelverk for kunstig intelligens. Digital Omnibus endrer innfasingen av høyrisikokravene og innfører nye forbud og overgangsregler.
KI-loven
● Under norsk/EØS-gjennomføringOffentlige og private virksomheter som utvikler, tilbyr, importerer, distribuerer eller bruker KI-systemer i Norge. Leverandører til offentlig sektor og virksomheter som opererer både i Norge og EU/EØS, berøres særlig av gjennomføringsprosessen.
Planlagt norsk gjennomføringslov for EUs KI-forordning. Loven vil fastsette hvordan regelverket gjennomføres, håndheves og sanksjoneres i Norge. Lovproposisjon og norsk ikrafttredelsesdato er ikke fastsatt.
Klarspråk.no – veiledning og verktøy
● Offisiell veiledningOffentlige organer og leverandører som utformer tekster, tjenester eller kommunikasjon for offentlig sektor
Praktiske råd, metoder og verktøy for klar, korrekt og målgruppetilpasset offentlig kommunikasjon. Ressursen støtter arbeidet med klarspråkskravet i språklova § 9.
Kommuneloven § 25-1 – internkontroll
● Gjeldende i NorgeKommuner og fylkeskommuner. Kommunedirektøren har det lovpålagte ansvaret, mens virksomhetsledere, tjenesteområder og støtte- og kontrollfunksjoner bidrar til den praktiske gjennomføringen.
Stiller krav til systematisk og risikobasert internkontroll i kommunal og fylkeskommunal administrasjon. Relevant som styringsramme når KI- og språkverktøy brukes i arbeidsprosesser, tjenester og saksbehandling.
Likestillings- og diskrimineringsloven
● Gjeldende i NorgeOffentlige og private virksomheter som bruker KI- eller språkløsninger i tjenester, kommunikasjon, rekruttering, arbeidsforhold eller beslutningsprosesser. Leverandører kan også berøres når deres løsninger inngår i slike prosesser.
Forbyr direkte og indirekte diskriminering og pålegger offentlige myndigheter og arbeidsgivere å arbeide aktivt for likestilling. Relevant når KI- eller språkløsninger kan gi systematiske forskjeller, språkbarrierer eller ulik tilgang til tjenester og muligheter.
Markedsføringsloven
● Gjeldende i NorgeNæringsdrivende som markedsfører varer eller tjenester til forbrukere, samt byråer, plattformer og leverandører som utformer, oversetter, personaliserer eller distribuerer markedsføring på deres vegne. Offentlige virksomheter berøres når de opptrer som næringsdrivende.
Regulerer markedsføring og handelspraksis, blant annet villedende påstander, vesentlige opplysninger, dokumentasjon, elektronisk markedsføring og beskyttelse av barn. Relevant når KI eller språkverktøy produserer, oversetter, personaliserer eller distribuerer kommersielt innhold.
Offentleglova
● Gjeldende i NorgeStatlige organer, kommuner, fylkeskommuner og andre rettssubjekter som omfattes av offentleglova § 2. Leverandører som lagrer eller forvalter dokumenter på vegne av slike organer, kan også påvirke organets mulighet til å behandle innsynskrav.
Regulerer allmennhetens rett til innsyn i offentlige saksdokumenter og journaler. Lagrede KI-prompter og KI-resultater kan etter en konkret vurdering være saksdokumenter.
Opplæringslova og opplæringsforskrifta
● Gjeldende i NorgeKommuner, fylkeskommuner, offentlige skoler, lærebedrifter og private grunnskoler som omfattes av opplæringslova.
Regulerer blant annet språkrettigheter, informasjon, elevmedvirkning, tilpasset opplæring, vurdering og behandling av elevopplysninger. Kravene setter rammer for bruk av KI, oversettelse og tolking i skolen.
Pasient- og brukerrettighetsloven
● Gjeldende i NorgeOffentlige og private helse- og omsorgstjenester og personell som gir informasjon til pasienter, brukere eller nærmeste pårørende.
Krever at informasjon tilpasses den enkelte, at personellet så langt som mulig kontrollerer forståelsen, og at informasjonen dokumenteres. Språk- og tolkebehov må vurderes konkret.
Pasientjournalloven og pasientjournalforskriften
● Gjeldende i NorgeOffentlige og private helse- og omsorgstjenester, helsepersonell og virksomheter som forvalter eller bruker pasientjournal- og informasjonssystemer.
Krav til behandling, sikring og journalføring av helseopplysninger når talegjenkjenning eller KI brukes til å lage eller bearbeide journalutkast.
Personopplysningsloven og GDPR
● Gjeldende i NorgeAlle offentlige og private virksomheter som behandler personopplysninger, inkludert gjennom KI-systemer, oversettelsesverktøy, transkripsjon, talegjenkjenning, chatboter og andre språkteknologiske tjenester. Leverandører og databehandlere berøres også gjennom krav til avtaler, sikkerhet og dokumentasjon.
Regulerer behandling av personopplysninger. Sentralt ved vurdering av hvilke opplysninger som kan brukes i KI- og språkverktøy, hvilke leverandøravtaler som kreves, og når personvernkonsekvenser må vurderes.
Sameloven kapittel 3 – samiske språk
● Gjeldende i NorgeStatlige, fylkeskommunale og kommunale organer som omfattes av samelovens språkregler. Leverandører av språk-, tolke-, KI- og digitale tjenester kan berøres gjennom kontraktskrav og ved at de støtter organets oppfyllelse av pliktene.
Regulerer retten til å bruke samiske språk i møte med offentlige organer og organenes plikter til blant annet svar, informasjon, skjemaer, kunngjøringer og enkelte tjenester. Omfanget varierer etter organ, tjenestekrets, språk og kommunekategori.
Sikkerhetsloven
● Gjeldende i NorgeStatlige, fylkeskommunale og kommunale organer, private virksomheter som er omfattet gjennom vedtak etter sikkerhetsloven, og leverandører eller underleverandører i den utstrekning reglene om sikkerhetsgraderte anskaffelser gjelder.
Stiller krav til forebyggende sikkerhetsarbeid for virksomheter som omfattes av loven. Relevant når KI- og språkverktøy kan få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, skjermingsverdige systemer eller arbeidsprosesser av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Språklova
● Gjeldende i NorgeStatlige, fylkeskommunale og kommunale organer. Leverandører som utformer tekst, digitale tjenester eller kommunikasjon på vegne av offentlig sektor, berøres indirekte gjennom oppdragsgiverens språkansvar.
Regulerer offentlige organers språkansvar, herunder klarspråk, offisiell rettskriving, bruk av bokmål og nynorsk og ansvar for å styrke og verne språkene loven omfatter.
Tilgjengelighetsdirektivet (EAA)
● Gjeldende i EUVirksomheter som tilbyr omfattede produkter eller tjenester til forbrukere i EU, blant annet produsenter, importører, distributører, banker, e-handelsvirksomheter og leverandører av digitale publikumstjenester. Norske virksomheter kan omfattes når de opererer i EU-markeder.
Fastsetter felles tilgjengelighetskrav for utvalgte produkter og forbrukertjenester i EU. Kravene får anvendelse i EU fra 28. juni 2025, men direktivet er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett.
Tolkeloven og tolkeforskriften
● Gjeldende i NorgeOffentlige organer som møter personer som ikke kan kommunisere forsvarlig uten tolk. Leverandører, tolkeformidlere og tolker som utfører oppdrag for offentlig sektor, berøres også av krav til kvalifikasjoner, sikkerhet, personvern og yrkesutøvelse.
Regulerer når offentlige organer skal bruke tolk, krav til kvalifisert tolk, fjerntolking, retningslinjer og krav til tolkers yrkesutøvelse.
Utlendingsloven § 81 og utlendingsforskriften
● Gjeldende i NorgeUtlendingsmyndighetene, særlig politiet, UDI og UNE, personer i bestemte utlendings- og beskyttelsessaker, samt tolker og leverandører som utfører oppdrag for utlendingsforvaltningen.
Regulerer språklig tilrettelegging og bruk av tolk i bestemte utlendings- og beskyttelsessaker, blant annet ved registrering og asylintervju.
Ingen regelverk funnet
Prøv å endre søket eller nullstille ett eller flere filtre.
PRAKTISKE SITUASJONER
Hvilke regler kan berøre arbeidsprosessene?
Velg en situasjon som ligner deres. Hvert scenario åpner regelverksbiblioteket med relevante filtre som et utgangspunkt for videre vurdering.
En ansatt oversetter en innbyggerhenvendelse med KI
Kan berøre personvern, klarspråk, kvalitetssikring, dokumentasjon og forsvarlig saksbehandling.
KI Oversettelse Personvern Se relevante regelverk → SCENARIO 02En kommune bruker en flerspråklig chatbot
Kan berøre tilgjengelighet, personvern, klarspråk, informasjonssikkerhet og åpenhet om bruk av KI.
KI Tilgjengelighet Klarspråk Se relevante regelverk → SCENARIO 03En virksomhet bestiller fjerntolking
Kan berøre krav til kvalifisert tolk, personvern, taushetsplikt, sikkerhet og leverandørstyring.
Tolking Personvern Anskaffelser Se relevante regelverk → SCENARIO 04En arbeidsgiver bruker KI på dokumenter om ansatte
Kan berøre arbeidsmiljø, personvern, informasjonssikkerhet, medbestemmelse og menneskelig kontroll.
KI Arbeidsliv Personvern Se relevante regelverk → SCENARIO 05En offentlig virksomhet anskaffer et språk- eller KI-verktøy
Kan berøre anskaffelsesreglene, personvern, sikkerhet, kontraktskrav, risikovurdering og dokumentasjon.
Anskaffelser KI Sikkerhet Se relevante regelverk → SCENARIO 06Et KI-generert sammendrag brukes i saksbehandling
Kan berøre forsvarlig saksbehandling, dokumentasjon, klarspråk og menneskelig kvalitetssikring.
KI Dokumentasjon Klarspråk Se relevante regelverk →Scenarioene er eksempler og gir ikke en uttømmende vurdering av hvilke regler som gjelder. Sektor, rolle, opplysninger og konkret bruk av teknologien kan endre vurderingen.
Regelverk etter sektor
Samme regelverkskart, sett fra ulike sektorers ståsted. Velg en sektor for å åpne biblioteket med et relevant utgangspunkt.
Kommune og fylkeskommune
Forvaltningsloven, språklova, tolkeloven og anskaffelsesregelverket møter KI- og språkbruk i innbyggerkontakt.
Utforsk sektoren →Statlig virksomhet
Krav til saksbehandling, dokumentasjon, personvern og sikkerhet gjelder også når KI støtter arbeidet.
Utforsk sektoren →Helse og omsorg
Pasientrettigheter, taushetsplikt, journalføring og tolkebehov stiller særlige krav til språk- og KI-bruk.
Utforsk sektoren →Utdanning
Tilgjengelighet, personvern og klarspråk er sentralt når læringsinnhold oversettes eller tilpasses med KI.
Utforsk sektoren →Arbeidsliv
Arbeidsmiljøloven og personvernreglene rammer inn bruk av KI på eller om ansatte.
Utforsk sektoren →Justis og utlendingsfeltet
Tolking, rettssikkerhet og forsvarlig saksbehandling er særlig sentralt i dette feltet.
Utforsk sektoren →Finans og forsikring
Personvern, sikkerhet og sektorspesifikke krav kan påvirke automatisering og KI-bruk.
Utforsk sektoren →Private publikumstjenester
Tilgjengelighet, markedsføringsloven og personvern er sentralt når KI møter kunder og brukere.
Utforsk sektoren →Begreper og svar
Ordliste og praktiske spørsmål
Finn korte forklaringer på sentrale begreper og svar på spørsmål som ofte oppstår når virksomheter bruker KI, oversettelse og tolking.
Sentrale begreper
Ordliste
KI-system
Et maskinbasert system som, med en viss grad av autonomi, utleder hvordan det kan generere resultater som prediksjoner, innhold, anbefalinger eller beslutninger.
Tilbyder
En aktør som utvikler eller får utviklet et KI-system og bringer det i omsetning eller tar det i bruk under eget navn eller varemerke.
Idriftsetter
En aktør som bruker et KI-system under sin myndighet, unntatt ved personlig og ikke-yrkesmessig bruk.
Behandlingsansvarlig
Den som alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke midler som skal brukes.
Databehandler
Den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige.
Oversettelse
Gjengivelse av skriftlig innhold fra ett språk til et annet.
Tolking
Muntlig eller tegnspråklig formidling mellom personer som ikke har et felles språk.
Kvalifisert tolk
En tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, jf. tolkeloven § 7.
Menneskelig kontroll
Tiltak som gjør at mennesker kan forstå, følge med på og ved behov gripe inn i eller overprøve resultatet fra et KI-system.
Arbeidshverdagen
Praktiske spørsmål
Kan ansatte bruke KI til å oversette dokumenter?
Det avhenger av dokumentet, opplysningene og verktøyet. Før innhold legges inn i et KI- eller oversettelsesverktøy, må virksomheten blant annet vurdere personvern, taushetsplikt, informasjonssikkerhet, leverandørvilkår og egne retningslinjer. Bruk bare verktøy og behandlingsruter virksomheten har godkjent.
Når må et offentlig organ bruke kvalifisert tolk?
Et offentlig organ skal bruke tolk når det følger av lov, eller når tolking er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet eller yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Når vilkårene i tolkeloven §§ 6 og 7 er oppfylt, er utgangspunktet at kvalifisert tolk skal brukes. Loven har unntak, og etter gjeldende regler gjelder en dispensasjon fra kvalifikasjonskravet til 31. desember 2026.
Kan personopplysninger legges inn i et KI-verktøy?
Bare etter en konkret personvernvurdering. Virksomheten må blant annet avklare behandlingsgrunnlag, formål, dataminimering, leverandørens rolle, databehandleravtale, lagring, tilgang, eventuelle overføringer ut av EØS og behovet for en vurdering av personvernkonsekvenser. At et verktøy er lett tilgjengelig, betyr ikke at det er godkjent for personopplysninger.
Hva bør virksomheten dokumentere?
Dokumentasjonsbehovet avhenger av sektor, rolle, data og bruk. Det kan blant annet omfatte hvilke systemer som brukes, formål og behandlingsgrunnlag, datakategorier, risikovurderinger, leverandørvalg, menneskelig kontroll, kvalitetskontroll, avvik og hvem som godkjenner resultatet.
Hvem har ansvar for å kontrollere resultatet?
Virksomheten som bruker resultatet, må sørge for at egen behandling og bruk er forsvarlig og i samsvar med regelverket. Leverandører og andre aktører kan samtidig ha egne plikter. Ansvar, kontrollpunkter og godkjenning bør derfor være tydelig fordelt og dokumentert før verktøyet tas i bruk.
Forenklede forklaringer: Innholdet gir en overordnet innføring og er ikke en uttømmende gjengivelse av lovtekst eller individuell juridisk rådgivning. Vurder alltid gjeldende regelverk, virksomhetens rolle og den konkrete bruken.
REGELVERKSOPPDATERINGER
Få korte oppdateringer om viktige endringer
Motta korte oppdateringer om nye krav, frister og veiledning for KI, oversettelse og tolking.
Vi bruker opplysningene kun til å sende deg oppdateringer om regelverkskartet. Du kan melde deg av når som helst. Les personvernerklæringen.
Metodikk og kvalitetssikring
Regelverkskartet tar utgangspunkt i regelverk og veiledning som er relevant for KI, oversettelse, tolking og flerspråklig kommunikasjon i norsk offentlig og privat sektor.
Utvalget omfatter regler som direkte regulerer språk og tolking, og tverrgående regler som styrer data, beslutninger, tilgjengelighet, sikkerhet og innhold i språkrelaterte arbeidsflyter.
Vi prioriterer offisielle kilder: lovtekst, forskrifter, EU-rettsakter og veiledning fra offentlige myndigheter.
Hver regelverksprofil har en egen dato for siste faglige kontroll. Vesentlige endringer og korrigeringer registreres i endringsloggen med dato og en kort beskrivelse.
Hvilke krav som faktisk gjelder for en virksomhet, avhenger blant annet av sektor, rolle, hvilke opplysninger som behandles, og den konkrete bruken av teknologien.
Trenger dere hjelp til å omsette kravene i praksis?
ClearNord bistår med å omsette regelverket til kontrollerte arbeidsflyter: godkjent verktøybruk, menneskelig kvalitetssikring og dokumentasjon som tåler etterprøving.
