Offentleglova

Offentleglova regulerer allmennhetens rett til innsyn i saksdokumenter, journaler og lignende registre hos offentlige organer og andre virksomheter som omfattes av lovens virkeområde.

Hovedregelen i § 3 er at saksdokumenter er åpne for innsyn dersom det ikke finnes et lovlig grunnlag for å gjøre unntak. Retten gjelder for alle, og den som ber om innsyn, trenger som hovedregel ikke å begrunne kravet.

Dokumentbegrepet i § 4 er teknologinøytralt. Det omfatter en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, avspilling, fremvisning, overføring eller lignende. Et lagret KI-prompt eller resultat fra et KI-system kan derfor etter omstendighetene være et dokument.

For at materialet skal være et saksdokument, må det i tillegg ha kommet inn til, blitt lagt frem for eller blitt opprettet av organet, og det må gjelde organets ansvarsområde eller virksomhet. Vurderingen avhenger blant annet av hvordan prompten eller resultatet er brukt, om det er lagret, om det inngår i saksbehandling, og om det er ferdigstilt eller sendt.

At et dokument ikke er journalført, arkivert eller lagret i det ordinære saksbehandlingssystemet, avgjør ikke i seg selv om det er omfattet av innsynsretten. Innsynsrett, journalføringsplikt og arkivplikt er nært forbundet, men er forskjellige rettslige vurderinger.

At noe er et saksdokument, betyr heller ikke at alle opplysninger skal utleveres. Taushetsbelagte opplysninger skal unntas etter § 13. Loven har også bestemmelser om blant annet organinterne dokumenter og dokumenter innhentet for intern saksforberedelse. Når loven gir adgang, men ikke plikt, til å gjøre unntak, skal organet vurdere merinnsyn etter § 11.

Lov 19. juni 2026 nr. 36 om dataforvaltning er vedtatt, men er per 17. juli 2026 ikke satt i kraft. Når den trer i kraft, vil den blant annet endre deler av offentleglova som gjelder viderebruk, tilgjengelige formater og offentlige data. Ikrafttredelsen bør derfor følges opp i denne profilen.

Offentleglova regulerer retten til innsyn i saksdokumenter, journaler og lignende registre hos virksomheter som omfattes av loven.

Loven definerer hva som regnes som et dokument og et saksdokument, hvordan innsynskrav skal behandles, hvilke opplysninger eller dokumenter som kan eller skal unntas, og hvordan avslag kan påklages.

Dokumentbegrepet er teknologinøytralt. Det kan derfor omfatte lagret informasjon i e-post, meldingssystemer, databaser, samhandlingsverktøy og KI-systemer når vilkårene i § 4 er oppfylt.

KI-verktøy kan skape eller behandle dokumentasjon utenfor virksomhetens ordinære sak- og arkivsystemer. Prompter, transkripsjoner, sammendrag, oversettelser, vurderinger og andre KI-resultater kan likevel få betydning for saksbehandling, kommunikasjon eller beslutningsgrunnlag.

Virksomheten må derfor kunne identifisere, gjenfinne og vurdere slikt materiale når den mottar et innsynskrav. Det er ikke tilstrekkelig å konstatere at informasjonen ligger i et KI-verktøy, hos en skyleverandør eller utenfor det ordinære arkivet.

Samtidig må virksomheten beskytte taushetsbelagte opplysninger, personopplysninger og sikkerhetsgradert eller annen beskyttelsesverdig informasjon. Spørsmålet om et materiale er et saksdokument må holdes atskilt fra spørsmålet om hele eller deler av dokumentet skal utleveres.