Åndsverkloven

Kort oversikt

Åndsverkloven regulerer opphavsrett til tekst, bilder, lyd, programvare og andre åndsverk. Opphaveren har som utgangspunkt enerett til å fremstille eksemplarer av verket og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

Eneretten omfatter også bruk i endret form, blant annet oversettelse og annen bearbeidelse. Den som oversetter eller bearbeider et verk, kan få opphavsrett til sin versjon, men kan ikke utnytte den i strid med opphavsretten til originalverket.

Bruk av beskyttet innhold i generativ KI, maskinoversettelse, oppsummering, søkeløsninger, datasett eller andre automatiserte prosesser kan innebære eksemplarfremstilling eller bearbeidelse. Om bruken er tillatt, må vurderes ut fra blant annet hvilket materiale som brukes, hvordan det er innhentet, avtalene med rettighetshaver og om et lovlig unntak gjelder.

Status – Prop. 41 LS (2025–2026)

Regjeringen la 27. mars 2026 frem Prop. 41 LS (2025–2026) om gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet og nettdirektivet. Forslaget er fortsatt under behandling i Stortinget og er ikke gjeldende norsk rett.

Forslaget omfatter nye regler om tekst- og datautvinning, ofte forkortet TDM. Reglene bygger på artiklene 3 og 4 i digitalmarkedsdirektivet.

Den ene regelen gjelder tekst- og datautvinning for vitenskapelig forskning utført av forskningsorganisasjoner og kulturarvinstitusjoner med lovlig tilgang til materialet. Den andre er en generell regel for tekst- og datautvinning av materiale som brukeren har lovlig tilgang til, forutsatt at rettighetshaveren ikke uttrykkelig har reservert seg. For innhold som er offentlig tilgjengelig på internett, skal en slik reservasjon kunne uttrykkes maskinlesbart.

De foreslåtte reglene kan få betydning for utvikling og trening av KI-systemer, men innebærer ikke en generell tillatelse til å bruke alt tilgjengelig innhold til KI-trening. Lovlig tilgang, rettighetsreservasjoner, avtaler, databaserettigheter, personvern, forretningshemmeligheter og den konkrete bruken må fortsatt vurderes.

Hva regulerer dette

Åndsverkloven regulerer opphaverens enerett til å fremstille eksemplarer av et verk og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Eneretten omfatter også oversettelse og annen bearbeidelse.

Loven regulerer videre ideelle rettigheter, vern av nærstående rettigheter, avtalelisenser og ulike avgrensninger i opphavsretten.

Prop. 41 LS (2025–2026) foreslår nye regler om tekst- og datautvinning som kan få særlig betydning for analyse av store tekstmengder, utvikling av datasett og trening av KI-systemer. Forslaget er under behandling og er ikke gjeldende rett.

Hvem berøres

Leverandør til offentlig sektor

Offentlig sektor

Privat sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

KI- og språkverktøy kan kopiere, analysere, oversette, oppsummere eller bearbeide beskyttet materiale. Det gjelder både innhold som ansatte legger inn i et verktøy, materiale som brukes til å utvikle eller tilpasse en løsning, og resultater som publiseres eller brukes videre.

At innhold er tilgjengelig på internett, betyr ikke automatisk at virksomheten kan bruke det til alle formål. Virksomheten må vurdere rettighetsgrunnlag, lisenser, bruksvilkår og hvordan leverandøren kan bruke innholdet.

De foreslåtte TDM-reglene kan gi tydeligere grunnlag for visse former for maskinell analyse, men vil være underlagt vilkår og må ikke behandles som en generell tillatelse til KI-trening.

Sentrale krav og forpliktelser

Avklar om materialet som skal brukes, er opphavsrettslig beskyttet.
Vurder om bruken innebærer kopiering, oversettelse, bearbeidelse eller tilgjengeliggjøring for allmennheten.
Sørg for avtale, lisens eller annet rettslig grunnlag når bruken omfattes av rettighetshaverens enerett.
Respekter krav til navngivelse og vern mot krenkende endringer eller bruk.
Avklar hvilke rettigheter virksomheten har til materiale som ansatte, konsulenter og leverandører produserer.
Kontroller om leverandører av KI- og språkverktøy kan lagre, gjenbruke eller benytte materialet til modelltrening.
Dokumenter kilder, lisenser, bruksvilkår og eventuelle rettighetsreservasjoner for materiale som inngår i datasett eller automatiserte prosesser.
Skill mellom gjeldende norsk rett og de foreslåtte TDM-reglene i Prop. 41 LS (2025–2026).

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

Kartlegg hvilke arbeidsprosesser som bruker beskyttet tekst, bilder, lyd, programvare eller databaser i KI- og språkverktøy.
Etabler regler for hvilke kilder, lisenser og innholdstyper som kan brukes til oversettelse, oppsummering, analyse og modelltilpasning.
Kontroller leverandørvilkår for lagring, viderebruk, modelltrening og eierskap til resultater.
Opprett rutiner for å registrere kilder, tillatelser, lisensvilkår og eventuelle reservasjoner mot tekst- og datautvinning.
Vurder menneskelig kontroll før KI-generert eller maskinoversatt materiale publiseres eller distribueres.
Innhent en særskilt juridisk vurdering før store innholdssamlinger brukes til trening, finjustering eller evaluering av KI-modeller.
Forbered rutiner for å oppdage og respektere rettighetsreservasjoner dersom de foreslåtte TDM-reglene blir vedtatt.
Følg behandlingen av Prop. 41 LS og oppdater interne regler når Stortinget har behandlet forslaget og en ikrafttredelsesdato er fastsatt.

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.