Sameloven kapittel 3 – samiske språk

Kapittel 3 i sameloven regulerer retten til å bruke nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk i kontakt med offentlige organer, og offentlige organers plikter til å legge til rette for slik bruk.

Hvilke rettigheter og plikter som gjelder, avhenger blant annet av hvilket offentlig organ det gjelder, organets tjenestekrets, kommunens kategori i forvaltningsområdet og hvilket samisk språk saken gjelder. Forvaltningsområdet er delt i språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. Fra 1. januar 2026 er Saltdal den første språkstimuleringskommunen.

Reglene innebærer ikke en generell plikt til å oversette alt innhold til samisk. De stiller derimot konkrete krav i bestemte situasjoner, blant annet til enkelte lover og forskrifter, lokale forskrifter, kunngjøringer og skjemaer, skriftlige og muntlige svar, aktiv informasjon om språkrettigheter og tjenester innen helse og omsorg.

Når KI, maskinoversettelse, talegjenkjenning eller andre språkverktøy brukes, beholder virksomheten ansvaret for at riktig samisk språk, terminologi, mening og rettighet blir ivaretatt. Innhold med betydning for rettigheter, helse, frister eller enkeltvedtak bør kvalitetssikres av personer med relevant språk- og fagkompetanse før det brukes.

Reglene fastsetter når nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk kan brukes overfor offentlige organer, og hvilke plikter organene har til å svare, informere og tilby innhold eller tjenester på samisk.

Kapittelet skiller mellom språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. Rettighetsnivået er derfor ikke likt i alle kommuner eller overfor alle offentlige organer.

Reglene omfatter blant annet bruk av samisk i skriftlig og muntlig kontakt, oversettelse av bestemte lover, forskrifter, kunngjøringer og skjemaer, aktiv informasjon om språkrettigheter, enkelte helse- og omsorgstjenester, intern språkbruk og offentlig planarbeid.

Feil samisk språk, mangelfull oversettelse eller fravær av samiskspråklig betjening kan svekke forståelsen av rettigheter, frister, helseinformasjon og vedtak.

Bruk av KI, maskinoversettelse, talegjenkjenning eller eksterne leverandører fritar ikke det offentlige organet for ansvar. Virksomheten må derfor kunne fastslå hvilke språkrettigheter som gjelder, sørge for nødvendig språkkompetanse og dokumentere hvordan resultatet er kvalitetssikret.

Virksomheten må også skille mellom dokumentoversettelse, samiskspråklig informasjon, muntlig betjening og tolking. Disse behovene kan være regulert av forskjellige bestemmelser og kreve forskjellige arbeidsprosesser.