← Tilbake til regelverkskartet
Lov (vedtatt, ikke i kraft) Norge

Forvaltningsloven (2025)

Vedtatt, ikke i kraft

Sist faglig kontrollert 16. juli 2026

Kort oversikt

Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven) ble vedtatt 20. juni 2025, men er ikke satt i kraft. Kongen bestemmer ikrafttredelsen. Inntil dette skjer, er forvaltningsloven fra 1967 fortsatt den operative loven.

Den nye loven skal erstatte 1967-loven og viderefører sentrale regler om blant annet habilitet, veiledning, taushetsplikt, saksforberedelse, enkeltvedtak, begrunnelse og klage. Den inneholder også regler om skriftlig saksbehandling og oversettelse. For virksomheter som bruker KI eller automatisering, er §§ 11–13 om automatisert saksbehandling særlig viktige.

Loven åpner for automatisert saksbehandling, også automatiserte avgjørelser, når alle øvrige krav til saksbehandlingen er oppfylt og rettsgrunnlaget ikke er til hinder. Avgjørelser som omfattes av personvernforordningen artikkel 22, krever særskilt hjemmel i lov.

Ved slike avgjørelser stilles det krav til sikker behandling, forebygging og retting av datafeil, vern mot usaklig forskjellsbehandling og bruk av egnede matematiske eller statistiske metoder. Den registrerte får rett til en forklaring og manuell kontroll.

Forvaltningsorganet skal også dokumentere det rettslige innholdet i automatiserte saksbehandlingssystemer. Dokumentasjonen skal som hovedregel offentliggjøres. Dette gjør regelverket relevant allerede i forberedelsesfasen for virksomheter som utvikler, anskaffer eller bruker KI i offentlig saksbehandling.

Hva regulerer dette

Loven regulerer saksbehandlingen i offentlig forvaltning og skal fremme rettssikkerhet, effektivitet, enhetlighet og tillit. Den omfatter blant annet habilitet, taushetsplikt, veiledning, saksforberedelse, enkeltvedtak, begrunnelse, klage, forskrifter og automatisert saksbehandling.

For KI- og språkrelaterte arbeidsprosesser er § 9 om skriftlig saksbehandling og oversettelse og §§ 11–13 om automatisering særlig relevante. Reglene knytter automatiseringen til de alminnelige kravene til saksbehandling, personvernforordningen artikkel 22, retten til forklaring og manuell kontroll samt dokumentasjon av systemenes rettslige innhold.

Hvem berøres

Leverandør til offentlig sektor

Offentlig sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

Loven er ikke gjeldende ennå, men viser hvilke krav offentlige virksomheter må forberede seg på. KI kan brukes til å sortere, sammenstille, anbefale eller avgjøre i saker, men automatisering fritar ikke forvaltningsorganet fra kravene til lovlig og forsvarlig saksbehandling.

Virksomheter som anskaffer eller utvikler automatiserte løsninger, bør kunne forklare hvilke regler systemet gjennomfører, hvordan datafeil og usaklig forskjellsbehandling forebygges, hvor menneskelig kontroll skjer, og hvordan den enkelte kan få en forklaring og manuell kontroll.

Kravene påvirker systemdesign, anskaffelser, leverandøravtaler, dokumentasjon, drift, kvalitetssikring og opplæring.

Sentrale krav og forpliktelser

  • Loven trer ikke i kraft før Kongen bestemmer det; ulike bestemmelser kan settes i kraft på forskjellige tidspunkter.
  • Automatisert saksbehandling, inkludert automatiserte avgjørelser, forutsetter at alle øvrige krav til saksbehandlingen er oppfylt.
  • En automatisert avgjørelse kan ikke brukes dersom det aktuelle rettsgrunnlaget er til hinder for det.
  • Avgjørelser som omfattes av personvernforordningen artikkel 22, krever særskilt hjemmel i lov.
  • Ved slike avgjørelser skal behandlingen være sikker, og datafeil skal forebygges og kunne rettes.
  • Systemer og metoder skal utformes slik at usaklig forskjellsbehandling motvirkes.
  • Den registrerte skal kunne få en forklaring på avgjørelsen og kreve manuell kontroll.
  • Ved enkeltvedtak skal forklaring og informasjon om retten til manuell kontroll gis senest sammen med underretningen om vedtaket.
  • Forvaltningsorganet skal dokumentere det rettslige innholdet i automatiserte saksbehandlingssystemer.
  • Dokumentasjonen skal som hovedregel offentliggjøres, med mindre særlige hensyn taler mot det.
  • Kravene til skriftlig saksbehandling, oversettelse og øvrig forsvarlig saksbehandling gjelder også når KI eller automatisering brukes.

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

  • Fortsett å anvende forvaltningsloven fra 1967 frem til ikrafttredelsen av den nye loven.
  • Kartlegg saksbehandlingsprosesser hvor KI eller automatisering brukes eller planlegges brukt.
  • Skill mellom administrativ støtte, beslutningsstøtte og hel- eller delautomatiserte avgjørelser.
  • Vurder om en automatisert avgjørelse omfattes av personvernforordningen artikkel 22.
  • Dokumenter hvilket rettsgrunnlag som tillater automatiseringen og eventuelle automatiserte avgjørelser.
  • Beskriv hvilke rettsregler, vilkår og vurderinger systemet gjennomfører.
  • Dokumenter datakilder, valideringsregler, feilkontroller og menneskelige kontrollpunkter.
  • Etabler en praktisk prosess for å gi forklaring og gjennomføre manuell kontroll.
  • Test løsningen for datasikkerhet, datakvalitet, systematiske feil og usaklig forskjellsbehandling.
  • Still krav til dokumentasjon, revisjonsmuligheter og menneskelig kontroll i anskaffelser og leverandøravtaler.
  • Lag en innføringsplan som kan oppdateres når ikrafttredelsesdato og overgangsregler blir fastsatt.
  • Samordne arbeidet med profilene for forvaltningsloven fra 1967 og personopplysningsloven og GDPR.

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.