eForvaltningsforskriften
Sist faglig kontrollert 16. juli 2026
Kort oversikt
eForvaltningsforskriften regulerer sikker og effektiv elektronisk kommunikasjon med og i offentlig forvaltning. Den gjelder også elektronisk saksbehandling og kommunikasjon i forvaltningen. Forskriften utfyller de alminnelige forvaltningsrettslige reglene og gir ikke adgang til å fravike kravene til forsvarlig saksbehandling.
Forskriften inneholder blant annet regler om hvilke elektroniske kanaler som kan brukes, krav til identifikasjon og sikkerhet, bekreftelse på mottak, håndtering av mangelfulle henvendelser, elektronisk varsling, reservasjonsrett, bruk av fullmektig, klage, innsyn og høring. Den regulerer også sikker bruk av krypterte eller elektronisk signerte meldinger og Digitalt kontaktregister.
Etter § 15 skal forvaltningsorganet fastsette mål og strategi for informasjonssikkerhet og ha internkontroll på området. Internkontrollen skal bygge på anerkjente standarder og være tilpasset risikoen. Den skal også omfatte relevante krav etter annet regelverk. Digdir legger til grunn at bestemmelsen må ses som et generelt krav til styring av informasjonsbehandlingen virksomheten har ansvar for.
Forskriften er teknologinøytral og regulerer ikke kunstig intelligens særskilt. Når et offentlig organ bruker KI eller språkverktøy i chatboter, oversettelse, transkripsjon, oppsummering eller saksbehandling, må verktøyene likevel inngå i virksomhetens godkjente kanaler, sikkerhetsstyring, tilgangskontroll, dokumentasjon og internkontroll.
Dagens forskrift er blant annet hjemlet i forvaltningsloven (1967) § 15 a. Forvaltningsloven (2025) er vedtatt, men har ennå ikke trådt i kraft. Ikrafttredelsesdato er ikke fastsatt. Forskriftens hjemler, henvisninger og innhold må derfor kontrolleres når den nye loven settes i kraft og eventuelle følgeendringer blir vedtatt.
Hva regulerer dette
Forskriften regulerer hvordan offentlig forvaltning kan kommunisere og saksbehandle elektronisk. Den omfatter blant annet kommunikasjonskanaler, identifikasjon, mottak av henvendelser, elektronisk varsling, reservasjon, innsyn, klage, informasjonssikkerhet og bruk av sikkerhetstjenester.
Et sentralt krav følger av § 15, som pålegger forvaltningsorganet å etablere mål, strategi og internkontroll for informasjonssikkerhet. Kravene er teknologinøytrale og gjelder derfor også når KI- og språkverktøy inngår i elektroniske tjenester eller arbeidsprosesser.
Hvem berøres
Offentlig sektor
Hvorfor det har praktisk betydning
KI- og språkverktøy kan bli en del av offentlig elektronisk kommunikasjon gjennom chatboter, oversettelse, transkripsjon, oppsummering, dokumentproduksjon og saksbehandlingsstøtte. Da må virksomheten vurdere verktøyet som en del av den samlede informasjonsbehandlingen og ikke som et frittstående hjelpemiddel.
Forskriften gir et viktig styringsgrunnlag for godkjente kanaler, risikovurdering, tilgang, sikkerhet, logging, dokumentasjon og håndtering av elektroniske henvendelser. Den avgjør likevel ikke alene om en bestemt KI-behandling er lovlig. Krav etter blant annet personvernregelverket, arkivregelverket, offentleglova og forvaltningsloven må vurderes i tillegg.
Sentrale krav og forpliktelser
- Forvaltningsorganet skal opplyse om hvilke elektroniske adresser og fremgangsmåter som kan brukes ved elektronisk kommunikasjon.
- Elektroniske løsninger skal være brukervennlige og tilgjengelige.
- Krav til identifikasjon og sikkerhet skal bygge på en vurdering av risiko og behov.
- Elektroniske henvendelser skal ved behov bekreftes mottatt, og mangelfulle henvendelser skal håndteres med nødvendig veiledning og dokumentasjon.
- Reglene om elektronisk varsling, reservasjon, fullmektig, klage, innsyn og høring skal følges.
- Forvaltningsorganet skal fastsette mål og strategi for informasjonssikkerhet.
- Virksomheten skal ha risikobasert internkontroll for informasjonssikkerhet basert på anerkjente standarder.
- Internkontrollen skal også ivareta sikkerhetskrav som følger av annet relevant regelverk.
- Ansatte skal ha nødvendige instrukser og bare få tilgang til opplysninger og systemer de trenger for arbeidet.
- Krypterte eller elektronisk signerte meldinger og tilhørende nøkler skal håndteres på en sikker måte.
- Bruk av elektroniske løsninger endrer ikke de alminnelige kravene til forsvarlig saksbehandling.
Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere
- Kartlegg elektroniske kommunikasjons- og saksbehandlingsprosesser, inkludert hvor KI- og språkverktøy brukes.
- Definer hvilke kanaler og verktøy som er godkjent for ulike typer henvendelser og opplysninger.
- Risikovurder KI, oversettelse, transkripsjon, chatboter og oppsummeringsverktøy som del av virksomhetens styringssystem for informasjonssikkerhet.
- Fastsett roller og ansvar for systemeierskap, sikkerhet, personvern, dokumentasjon og menneskelig kontroll.
- Kontroller at løsningene håndterer mottaksbekreftelse, feil, varsling, reservasjon, innsyn og klage på en forsvarlig måte.
- Sørg for at leverandøravtaler regulerer tilgang, logging, databehandling, sikkerhetshendelser og avslutning av tjenesten.
- Test at digitale tjenester er brukervennlige og tilgjengelige for relevante brukergrupper.
- Dokumenter hvilke vurderinger som ligger til grunn for sikkerhetsnivå, identifikasjonskrav og valg av behandlingskanal.
- Knytt kontrollene til personvern-, arkiv-, innsyns- og forvaltningsrettslige krav.
- Overvåk ikrafttredelsen av forvaltningsloven (2025) og eventuelle følgeendringer i eForvaltningsforskriften.
Kilder og videre lesning
- Primær offisiell kilde
- Forvaltningslov (2025) (Lovdata)
- Digdir: Regelverkskrav og anbefalinger for internkontroll i informasjonssikkerhet
- Digdir: Internkontroll i praksis – informasjonssikkerhet
- Digdir: Internkontroll og styringssystem for informasjonssikkerhet
- Prop. 79 L (2024–2025) Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning
Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.
