← Tilbake til regelverkskartet
Lov Norge

Forvaltningsloven (1967)

Gjeldende i Norge

Sist faglig kontrollert 16. juli 2026

Kort oversikt

Forvaltningsloven fra 1967 er fortsatt den gjeldende generelle saksbehandlingsloven for offentlig forvaltning. Den regulerer blant annet habilitet, veiledning, saksbehandlingstid, taushetsplikt, utredning av saken, partsinnsyn, begrunnelse, underretning og klage.

Loven gjelder statlige og kommunale forvaltningsorganer. Private rettssubjekter omfattes også når de treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.

Når KI, maskinoversettelse, tale-til-tekst, oppsummering eller andre språkverktøy brukes i saksbehandlingen, endrer ikke verktøyet forvaltningsorganets ansvar. Saken må fortsatt være tilstrekkelig opplyst, taushetsbelagte opplysninger må beskyttes, parten må få nødvendig veiledning og mulighet til å ivareta sine interesser, og vedtak må oppfylle kravene til form, begrunnelse, underretning og klageinformasjon.

Forvaltningsloven fra 1967 har ikke de særskilte bestemmelsene om automatisert saksbehandling som er vedtatt i forvaltningsloven fra 2025. Den nye loven er ennå ikke satt i kraft. Denne profilen gjelder derfor 1967-loven. Forvaltningsloven fra 2025 behandles i en egen profil.

Hva regulerer dette

Loven fastsetter generelle regler for hvordan forvaltningsorganer skal behandle saker og treffe enkeltvedtak. Den regulerer habilitet, veiledningsplikt, saksbehandlingstid, taushetsplikt, forhåndsvarsling, utredningsplikt, partsinnsyn, skriftlighet, begrunnelse, underretning, klage og omgjøring.

Kravene må ses sammen med særlovgivningen på det aktuelle området. For KI- og språkrelaterte arbeidsprosesser er loven særlig relevant når et verktøy brukes til å innhente eller strukturere opplysninger, oversette dokumenter, oppsummere materiale, utforme veiledning eller begrunnelse, eller støtte utarbeidelsen av et vedtak.

Hvem berøres

Leverandør til offentlig sektor

Offentlig sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

Feil i oversettelser, oppsummeringer, datagrunnlag eller generert tekst kan påvirke partens mulighet til å forstå saken, korrigere opplysninger, ivareta sine interesser eller klage. Et KI-verktøy kan bistå saksbehandleren, men kan ikke redusere organets ansvar for at saken er riktig opplyst, at taushetsplikten overholdes, og at vedtaket kan forklares og etterprøves.

Ved hel- eller delvis automatiserte arbeidsprosesser må virksomheten fortsatt sikre at veilednings- og utredningsplikten faktisk blir oppfylt. Sivilombudet har blant annet understreket dette i en sak om automatisert behandling av søknader om sykepenger i Nav.

Sentrale krav og forpliktelser

  • Gi nødvendig veiledning innenfor organets saksområde og tilpasse veiledningen til partens behov, jf. § 11.
  • Behandle saken uten ugrunnet opphold og gi foreløpig svar når vilkårene i § 11 a er oppfylt.
  • Beskytte taushetsbelagte opplysninger om personlige forhold og konkurransesensitive drifts- og forretningsforhold, jf. §§ 13 flg.
  • Forhåndsvarsle parten og gi anledning til å uttale seg når reglene om dette gjelder, jf. § 16.
  • Påse at saken er så godt opplyst som mulig før enkeltvedtak treffes, jf. § 17.
  • Gi parter innsyn i sakens dokumenter innenfor lovens rammer, jf. §§ 18 flg.
  • Sørge for at enkeltvedtak som hovedregel er skriftlige, og at de begrunnes med relevante regler, faktiske forhold og hovedhensyn, jf. §§ 23–25.
  • Underrette parten om vedtaket og gi nødvendig informasjon om klage, klagefrist, klageinstans og innsyn, jf. § 27.
  • Behandle klager og vurdere omgjøring etter reglene i kapittel VI.
  • Sikre at bruk av KI-, språk- og fagsystemer ikke svekker kravene til veiledning, utredning, kontradiksjon, begrunnelse og etterprøvbarhet.

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

  • Kartlegg arbeidsprosesser der KI, oversettelse, transkripsjon, oppsummering eller tekstgenerering påvirker saksbehandling eller kommunikasjon med parter.
  • Fastsett hvilke verktøy som kan brukes til offentlig informasjon, intern informasjon, personopplysninger, særlige kategorier av personopplysninger og taushetsbelagt innhold.
  • Etabler menneskelig kontroll før KI-genererte oversettelser, sammendrag, veiledningstekster eller begrunnelser brukes i en konkret sak.
  • Dokumenter kildematerialet, sentrale faktakontroller, korrigeringer og hvem som godkjente den endelige teksten.
  • Sørg for at ufullstendige eller uklare henvendelser utløser nødvendig veiledning og utredning, og ikke automatisk avvises på grunn av systemets begrensninger.
  • Kontroller at språk og oversettelser er forståelige og ikke endrer innholdet i rettigheter, plikter, frister eller klageinformasjon.
  • Begrens tilgangen til saksopplysninger og kontroller at leverandøravtaler beskytter taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet.
  • Sørg for at partsinnsyn, dokumentinnsyn og arkivering kan gjennomføres også når innhold er produsert eller bearbeidet med et KI-verktøy.
  • Forbered overgangen til forvaltningsloven fra 2025, særlig de kommende reglene om automatisert saksbehandling og dokumentasjon av automatiserte systemer.

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.