Språklova

Kort oversikt

Språklova skal styrke norsk som samfunnsbærende språk, fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Loven pålegger offentlige organer et særskilt språklig ansvar.

Alle offentlige organer skal kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen. De skal også følge offisiell rettskriving. Kravene gjelder blant annet publikumsinformasjon, kommunikasjon med enkeltpersoner, digitale tjenester og intern kommunikasjon.

De detaljerte reglene om bruk av bokmål og nynorsk varierer etter hvilken type offentlig organ det gjelder. Statlige og fylkeskommunale organer omfattes blant annet av regler om svar på samme skriftspråk som henvendelsen, veksling mellom bokmål og nynorsk, parallell publisering og nødvendig skrivekompetanse. Kommunene omfattes ikke av alle detaljreglene i §§ 11–18.

Fra 1. juli 2025 gjelder de grunnleggende språkpliktene også i intern saksbehandling. Intern saksbehandling er fortsatt unntatt fra detaljreglene om bokmål og nynorsk i §§ 12–18.

Når offentlige organer bruker KI til å skrive, forenkle, oppsummere eller bearbeide tekst, beholder organet ansvaret for at kommunikasjonen oppfyller lovens krav. Resultatet må derfor kontrolleres for språk, innhold, målgruppetilpasning, terminologi og riktig bruk av bokmål eller nynorsk.

Klarspråkskravet i § 9 etablerer ikke i seg selv en generell plikt til å oversette informasjon til andre språk. Behovet for oversettelse, tolking eller annen språklig tilrettelegging må vurderes etter annet regelverk, krav til forsvarlige tjenester og den konkrete situasjonen.

Hva regulerer dette

Språklova fastsetter statusen til norsk, samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Den regulerer også hvordan offentlige organer skal bruke språk i kommunikasjon og saksbehandling.

De grunnleggende kravene omfatter blant annet klart, korrekt og målgruppetilpasset språk og bruk av offisiell rettskriving. For statlige og fylkeskommunale organer gjelder i tillegg nærmere regler om bruk og fordeling av bokmål og nynorsk.

Hvem berøres

Leverandør til offentlig sektor

Offentlig sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

KI- og språkverktøy kan produsere tekst raskt, men kan også bruke feil terminologi, endre skriftspråk, gjøre innholdet unødvendig komplisert eller tilpasse teksten dårlig til mottakeren.

Offentlige organer beholder ansvaret for kommunikasjonen selv om teksten er skrevet, forenklet eller bearbeidet av et KI-system eller en ekstern leverandør. Språkkravene bør derfor inngå i godkjente arbeidsflyter, kvalitetskontroll, publiseringsrutiner og leverandørkrav.

Sentrale krav og forpliktelser

Offentlige organer skal bruke, utvikle og styrke norsk og har et særlig ansvar for å fremme nynorsk.
Offentlige organer skal kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen.
Offentlige organer skal følge offisiell rettskriving.
Statlige og fylkeskommunale organer skal følge de relevante reglene om bokmål og nynorsk i §§ 11–18.
Organer som omfattes av detaljreglene, skal blant annet håndtere mottakerens valg av skriftspråk, veksling mellom bokmål og nynorsk og krav om parallell publisering.
Offentlige organer skal kunne motta skriftlige henvendelser på svensk og dansk.
De grunnleggende språkpliktene gjelder også i intern saksbehandling etter lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2025.
Intern saksbehandling er fortsatt unntatt fra detaljreglene om bokmål og nynorsk i §§ 12–18.
Klarspråkskravet i § 9 etablerer ikke alene en generell plikt til å oversette informasjon til andre språk.

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

Kartlegg hvilke bestemmelser i språklova som gjelder for virksomhetens type organ og kommunikasjon.
Plasser ansvar for klarspråk, rettskriving, bokmål, nynorsk og språklig kvalitet hos navngitte funksjoner.
Etabler godkjente arbeidsflyter for bruk av KI til tekstutkast, forenkling, oppsummering og språklig bearbeiding.
Krev menneskelig kontroll av KI-generert tekst før den brukes i vedtak, veiledning, digitale tjenester eller annen kommunikasjon med rettslig eller praktisk betydning.
Kontroller terminologi, målgruppetilpasning, offisiell rettskriving og riktig skriftspråk før publisering eller utsendelse.
Kartlegg hvilke digitale tjenester og dokumenter som skal foreligge på både bokmål og nynorsk.
Ta språkkrav inn i anskaffelser og avtaler med leverandører som produserer tekst eller digitale tjenester på virksomhetens vegne.
Vurder behovet for oversettelse, tolking eller annen språklig tilrettelegging etter annet relevant regelverk og den konkrete situasjonen.
Dokumenter språkrelaterte avvik, klager og korrigeringer, og følg opp ny veiledning fra Språkrådet.

Se også i regelverkskartet

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.