Klarspråk.no – veiledning og verktøy
Sist faglig kontrollert 16. juli 2026
Kort oversikt
Klarspråk.no er en offisiell, ikke-bindende språkverktøykasse utviklet av Språkrådet, KS og Digitaliseringsdirektoratet. Det oppdaterte innholdet publiseres på Språkrådets nettsted og bygger blant annet på erfaringer fra over hundre klarspråksprosjekter i offentlig sektor.
Ressursen inneholder skriveråd, arbeidsmetoder, brukertesting, kurs og kunnskap om klart språk i blant annet brev, vedtak, lover, digitale tjenester og annen offentlig kommunikasjon. Målet er at mottakerne enkelt skal kunne finne, forstå og bruke informasjonen de trenger.
Språklova § 9 pålegger offentlige organer å kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen. Klarspråk.no gir praktisk støtte til arbeidet med denne plikten, men erstatter ikke vurderingen av hva språklova krever i den enkelte sammenhengen. Se også ClearNords profil om språklova.
KI-verktøy kan brukes som støtte til idéutvikling, omskriving og oppsummering, men virksomheten og skribenten beholder ansvaret for innholdet. KI-generert tekst må kontrolleres for faktiske feil, faglig og juridisk presisjon, terminologi, rettskriving, språkvalg og tilpasning til målgruppen. En tekst blir ikke nødvendigvis klarspråklig fordi et KI-verktøy har forenklet eller forkortet den. Ved oversettelse bør både kildeteksten og den oversatte teksten vurderes og testes for den aktuelle målgruppen.
Hva regulerer dette
Klarspråk.no er ikke et bindende regelverk og fastsetter ikke egne rettslige plikter. Ressursen forklarer klarspråksprinsipper og tilbyr metoder for å planlegge, skrive, kvalitetssikre og brukerteste offentlig kommunikasjon.
Den bindende plikten følger blant annet av språklova § 9, som krever at offentlige organer kommuniserer på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen. Nettstedet gir praktisk støtte til gjennomføringen av denne plikten.
Hvem berøres
Leverandør til offentlig sektor
Offentlig sektor
Hvorfor det har praktisk betydning
Klarspråk handler om mer enn korte setninger og enkle ord. Mottakerne skal kunne finne relevant informasjon, forstå den og bruke den til å handle riktig. Dette kan styrke rettssikkerhet og tillit og redusere misforståelser, feil og unødvendige henvendelser.
Ressursen er særlig nyttig ved utvikling av brev, vedtak, skjemaer, nettsider og digitale tjenester. Den gir også metoder for å forankre klarspråksarbeidet, etablere språkprofiler, gjennomføre skriveverksteder, brukerteste tekster og måle virkninger.
Ved bruk av KI er metodene relevante fordi språklig flyt ikke er det samme som faglig korrekthet eller reell forståelighet. Virksomheten må kontrollere og teste resultatet, også når KI brukes til å skrive, forenkle, oppsummere eller oversette.
Sentrale krav og forpliktelser
- Bindende krav: Språklova § 9 krever at offentlige organer kommuniserer på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen.
- Klarspråk.no skaper ikke selv nye rettslige plikter, men gir praktisk veiledning om hvordan klarspråksarbeidet kan gjennomføres.
- Klart språk innebærer blant annet god struktur, sammenheng og forståelige forklaringer av nødvendige faguttrykk.
- Korrekt språk omfatter språklig korrekthet, men klarspråk forutsetter også at innholdet er faglig presist.
- Målgruppetilpasning krever at ordvalg, detaljnivå, struktur og utforming vurderes ut fra mottakernes behov og forutsetninger.
- Klarspråkskravet gjelder uavhengig av om teksten er skrevet på bokmål eller nynorsk og opphever ikke andre språkplikter etter språklova.
- KI-verktøy overtar ikke virksomhetens eller skribentens ansvar for kvaliteten på språk og innhold.
Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere
- Forankre klarspråksarbeidet hos ledelsen og plassere et tydelig ansvar for oppfølging.
- Kartlegge hvilke tekster, tjenester og brukerreiser som skaper misforståelser eller unødvendige henvendelser.
- Utarbeide en språkprofil med prinsipper for struktur, tone, terminologi, rettskriving og målgruppetilpasning.
- Involvere fagpersoner, jurister, kommunikasjonsmedarbeidere, tjenestedesignere og faktiske brukere i tekstarbeidet.
- Brukerteste om målgruppen finner, forstår og kan bruke informasjonen, og teste reviderte versjoner på nytt.
- Gjennomgå maler, standardtekster og automatiserte meldinger slik at klarspråk blir en del av ordinær tjenesteutvikling.
- Måle virkninger, for eksempel endringer i feil, klager, saksbehandlingstid og behovet for oppklarende henvendelser.
- Fastsette rutiner for menneskelig kontroll av KI-generert eller KI-bearbeidet tekst før publisering eller utsending.
- Kontrollere oversatte tekster for betydning, terminologi, målgruppetilpasning og praktisk brukbarhet – ikke bare språklig flyt.
Kilder og videre lesning
- Primær offisiell kilde
- Språkrådet: Om nettstaden Klarspråk.no
- Språkrådet: Kort om klarspråk
- Språkrådet: Skriveråd
- Språkrådet: Arbeidsmetodar
- Språkrådet: Brukartesting av tekstar
- Språkrådet: «Klart, korrekt og tilpassa målgruppa»
- Lovdata: Lov om språk (språklova)
- Språkrådet: Råd om korleis du kan bruke KI i skrivearbeidet
- Språkrådet: NS-ISO 24495-1 Klarspråk
Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.
