← Tilbake til regelverkskartet
Lov Norge

Pasient- og brukerrettighetsloven

Gjeldende i Norge

Sist faglig kontrollert 16. juli 2026

Kort oversikt

Pasient- og brukerrettighetsloven regulerer blant annet pasienters og brukeres rett til medvirkning og informasjon. Mens § 3-2 beskriver hvilken informasjon pasienten eller brukeren skal få, stiller § 3-5 krav til hvordan informasjonen skal gis.

Informasjonen skal tilpasses mottakerens individuelle forutsetninger, blant annet alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Den skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen. Opplysninger om informasjonen som er gitt, skal dokumenteres i pasientens eller brukerens journal.

Tilpasning innebærer mer enn å oversette ordene. Tjenesten må vurdere om språk, helsekunnskap, kognitive forutsetninger, funksjonsnedsettelser eller situasjonens alvor gjør det vanskelig å forstå informasjonen. Forståelsen kan for eksempel undersøkes gjennom åpne kontrollspørsmål eller ved å be mottakeren gjengi hovedbudskapet med egne ord.

Behovet for tolk må vurderes konkret. § 3-5 oppstiller ikke en ubetinget plikt til å bruke tolk i enhver situasjon der mottakeren har et annet førstespråk enn norsk. Dersom kommunikasjonen ikke kan gjennomføres forsvarlig uten tolk, kan kravene til tilpasset informasjon, pasientsikkerhet og forsvarlige tjenester innebære at tolk må brukes. For offentlige organer og private virksomheter som utfører tjenester på vegne av et offentlig organ, suppleres reglene av tolkeloven.

Loven regulerer ikke bruk av kunstig intelligens særskilt. Den får likevel praktisk betydning når KI brukes til å oversette, forenkle, oppsummere eller utforme pasientinformasjon. Et KI-generert utkast er ikke i seg selv dokumentasjon på at informasjonen er korrekt, tilpasset eller forstått. Helse- og omsorgstjenesten beholder ansvaret for faglig og språklig kvalitetssikring, vurdering av tolkebehov og kontroll av forståelsen.

Hva regulerer dette

Loven fastsetter pasienters og brukeres rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten, blant annet rett til medvirkning, informasjon, samtykke og journalinnsyn.

Etter § 3-5 skal informasjon som gis etter lovens informasjonsbestemmelser, tilpasses mottakerens individuelle forutsetninger. Kultur- og språkbakgrunn er uttrykkelig nevnt sammen med alder, modenhet og erfaring.

Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått informasjonens innhold og betydning. Det skal også dokumenteres i journalen hvilken informasjon som er gitt og hovedinnholdet i den.

Hvem berøres

Offentlig sektor

Privat sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

Forståelig informasjon er en forutsetning for reell medvirkning, informerte valg og gyldig samtykke. Feil eller misforståelser kan få alvorlige konsekvenser ved informasjon om diagnose, behandling, legemidler, risiko, oppfølging eller utskrivning.

Virksomheten må derfor vurdere mottakerens faktiske forutsetninger i den konkrete situasjonen. Det er ikke alltid tilstrekkelig å oversette et dokument eller registrere at informasjon er sendt.

Når KI eller maskinoversettelse brukes, må resultatet kvalitetssikres i lys av den medisinske sammenhengen, mottakerens behov og risikoen ved feil. Slike verktøy erstatter ikke nødvendig dialog, kontroll av forståelsen eller en konkret vurdering av om tolk må brukes.

Sentrale krav og forpliktelser

  • Tilpass informasjonen til mottakerens alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn
  • Gi informasjonen på en hensynsfull måte
  • Sikre så langt som mulig at mottakeren har forstått informasjonens innhold og betydning
  • Dokumenter i journalen hvilken informasjon som er gitt og hovedinnholdet i den
  • Vurder tolkebehovet ut fra den konkrete samtalen, mottakerens forutsetninger og konsekvensene av feilkommunikasjon
  • Følg tolkelovens separate krav når virksomheten omfattes av loven og bruk av tolk er nødvendig
  • Behandle KI-genererte oversettelser, sammendrag og utkast som hjelpemidler som krever faglig og språklig kvalitetssikring

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

  • Kartlegg hvilke pasientforløp og dokumenttyper som inneholder informasjon med særlig høy risiko ved misforståelser
  • Etabler rutiner for å registrere og revurdere språkbehov og behov for tolk gjennom pasientforløpet
  • Bruk åpne kontrollspørsmål eller be mottakeren gjengi hovedbudskapet med egne ord
  • Definer når skriftlig oversettelse er tilstrekkelig, og når samtalen krever kvalifisert tolk
  • Fastsett hvilke KI- og oversettelsesverktøy som kan brukes, til hvilke formål og med hvilken faglig kontroll
  • Krev særskilt kvalitetssikring av informasjon om samtykke, diagnose, behandling, legemidler, risiko og utskrivning
  • Dokumenter relevant informasjon, vurderinger av tolkebehov og gjennomført tolking i journalen
  • Samordne rutinene med virksomhetens retningslinjer etter tolkeloven

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.