Helsepersonelloven

Helsepersonelloven regulerer helsepersonells yrkesutøvelse og stiller krav til blant annet faglig forsvarlighet, organisering, taushetsplikt og dokumentasjon. Kravene gjelder også når KI brukes som støtte i klinisk eller administrativt arbeid.

Etter § 4 skal helsepersonell utføre arbeidet faglig forsvarlig og gi omsorgsfull hjelp. Vurderingen tar utgangspunkt i personellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og den konkrete situasjonen. Helsepersonellet skal innhente bistand eller henvise videre når det er nødvendig og mulig.

KI kan brukes til blant annet beslutningsstøtte, oppsummering, utkast, dokumentarbeid, koding og administrative oppgaver. Verktøyet overtar likevel ikke helsepersonellets ansvar. KI-generert innhold må vurderes kritisk mot relevante kilder, pasientens situasjon og gjeldende faglige normer før det brukes i helsehjelp eller sendes videre.

Etter § 21 er opplysninger om pasienters helse og andre personlige forhold underlagt taushetsplikt. Helsepersonell skal ikke gjøre opplysningene tilgjengelige for uvedkommende, skal aktivt hindre uautorisert tilgang og skal ikke tilegne seg eller bruke opplysninger uten tjenstlig behov eller annet rettslig grunnlag.

Taushetsbelagte opplysninger skal derfor ikke legges inn i åpne KI-tjenester eller verktøy som virksomheten ikke har godkjent for formålet. For virksomhetsgodkjente løsninger må det være avklart hvilke opplysninger som kan behandles, hvem som får tilgang, hvordan opplysningene sikres, og om behandlingen har nødvendig rettslig og kontraktsmessig grunnlag.

Loven åpner i bestemte situasjoner for at relevante og nødvendige opplysninger kan gjøres tilgjengelige for blant annet elektronisk bearbeiding, pasientadministrasjon, internkontroll og kvalitetsforbedring. Disse bestemmelsene gir ikke en generell adgang til å overføre pasientopplysninger til et KI-verktøy eller en ekstern leverandør. Formål, nødvendighet, dataminimering og øvrige krav i personvern- og pasientjournallovgivningen må vurderes særskilt.

Kapittel 5 om taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av opplysninger ble omorganisert 1. juli 2026. Virksomheter bør derfor kontrollere at interne rutiner, opplæringsmateriell, avtaler og tekniske krav viser til de gjeldende paragrafene.

Helsepersonelloven regulerer helsepersonells plikter og ansvar ved ytelse av helsehjelp. § 4 stiller krav om faglig forsvarlig og omsorgsfull yrkesutøvelse, mens § 16 krever at virksomheten organiseres slik at helsepersonellet kan oppfylle sine lovpålagte plikter.

§ 21 fastsetter hovedregelen om taushetsplikt. Den omfatter både en plikt til ikke å gjøre opplysninger tilgjengelige og en aktiv plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang. Bestemmelsen begrenser også tilegnelse og bruk av opplysninger uten tjenstlig behov eller annet rettslig grunnlag.

Kapittel 5 regulerer når opplysninger likevel kan gjøres tilgjengelige. Blant annet gjelder § 28 bestemte formål som elektronisk bearbeiding og pasientadministrasjon, mens § 29 a gjelder opplysninger til virksomhetens ledelse for blant annet helsehjelp, internkontroll, kvalitetsforbedring og statistikk.

KI kan produsere overbevisende, men feilaktige, mangelfulle eller misvisende svar. Dersom slike svar brukes ukritisk i vurderinger, dokumenter eller kommunikasjon, kan det påvirke pasientsikkerheten og være i strid med forsvarlighetskravet.

Kliniske og administrative KI-verktøy kan også behandle store mengder sensitive opplysninger. Å legge pasientinformasjon inn i et verktøy kan innebære at opplysningene gjøres tilgjengelige for en leverandør eller behandles til nye formål.

Virksomheten må derfor kombinere teknisk godkjenning med tydelige bruksregler, tilgangsstyring, dataminimering og faglig kontroll. Den enkelte ansatte må samtidig følge egne plikter etter loven og virksomhetens godkjente arbeidsprosesser.