Forretningshemmelighetsloven

Kort oversikt

Forretningshemmelighetsloven beskytter opplysninger og kunnskap som er hemmelige, har kommersiell verdi fordi de er hemmelige, og som innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde hemmelige.

Regelverket kan være relevant når en virksomhet deler eller behandler fortrolig informasjon i KI-verktøy, oversettelsestjenester, leverandørplattformer eller andre eksterne systemer. Det kan blant annet gjelde kildekode, modellinnstillinger, trenings- og evalueringsdata, pris- og tilbudsmodeller, kunde- og leverandøropplysninger, terminologibaser og interne arbeidsprosesser.

Loven beskytter mot urettmessig tilegnelse, bruk og formidling av forretningshemmeligheter. Den gjør ikke all konfidensiell informasjon til en forretningshemmelighet. Vernet forutsetter blant annet at virksomheten faktisk har etablert egnede tiltak for hemmelighold.

For offentlig sektor er loven særlig relevant i leverandørsamarbeid og anskaffelser. Oppdragsgiver må balansere innsyn og åpenhet mot behovet for å beskytte reelle forretningshemmeligheter, og må foreta en selvstendig vurdering av hva som eventuelt kan unntas eller sladdes.

Hva regulerer dette

Loven regulerer vern av forretningshemmeligheter og reaksjoner ved urettmessig tilegnelse, bruk eller formidling. Den gjennomfører EUs forretningshemmelighetsdirektiv i norsk rett.

Hvem berøres

Leverandør til offentlig sektor

Offentlig sektor

Privat sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

KI- og språkverktøy gjør det enkelt å kopiere, behandle og dele store mengder informasjon med eksterne tjenester. Dersom fortrolig materiale legges i et ikke-godkjent verktøy, deles med for mange eller behandles uten tilgangsstyring og avtalekrav, kan virksomheten øke risikoen for misbruk og svekke grunnlaget for å dokumentere at opplysningene faktisk ble holdt hemmelige.

Sentrale krav og forpliktelser

Identifiser hvilke opplysninger som kan oppfylle vilkårene for å være forretningshemmeligheter.
Opplysningene må være hemmelige og ikke allment kjent eller lett tilgjengelige i de relevante fag- eller bransjekretsene.
Opplysningene må ha kommersiell verdi fordi de er hemmelige.
Innehaveren må ha truffet rimelige tiltak for å holde opplysningene hemmelige.
Tilgang, deling og bruk bør begrenses til personer og leverandører med et saklig behov.
Avtaler, instrukser og tekniske tiltak bør støtte og dokumentere hemmeligholdet.
Virksomheten må kunne håndtere mulig urettmessig tilegnelse, bruk eller formidling.
Ved offentlige anskaffelser må reelle forretningshemmeligheter identifiseres og håndteres uten at innsyn begrenses mer enn regelverket tillater.

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

Kartlegg forretningskritisk informasjon som kan behandles i KI-, oversettelses- og samhandlingsverktøy.
Klassifiser opplysningene og dokumenter hvorfor de har verdi og må holdes hemmelige.
Fastsett hvilke godkjente verktøy og behandlingsmiljøer som kan brukes for de ulike informasjonsklassene.
Begrens tilgangen etter tjenstlig behov og følg opp tilganger når roller eller samarbeid endres.
Kontroller leverandørvilkår for lagring, viderebruk, modelltrening, underleverandører, sletting og sikkerhet.
Bruk konfidensialitetsavtaler eller andre tydelige avtalekrav før opplysninger deles med eksterne parter.
Gi ansatte praktiske regler for hva som ikke skal legges inn i åpne eller ikke-godkjente KI- og oversettelsestjenester.
Etabler rutiner for avvik, dokumentasjon, varsling og håndtering av mulig misbruk.
Ved anskaffelser: marker hvilke opplysninger leverandøren mener er fortrolige, og foreta en selvstendig vurdering før sladding eller avslag på innsyn.
Revurder tiltakene når verktøy, leverandører eller delingsmønstre endres.

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.