Domstolloven §§ 135–138 – tolking og oversettelse i domstolene

Kort oversikt

Domstolloven §§ 135–138 regulerer bruk av tolk og oversettelse når språk eller kommunikasjonsform ellers kan hindre forsvarlig deltakelse i en rettssak.

Etter § 135 skal retten bruke en tolk som den har oppnevnt eller godkjent når noen som ikke kan norsk, deltar i forhandlingene. Retten kan i enkelte situasjoner unnlate å bruke tolk dersom retten og de berørte personene forstår det aktuelle språket. Unntakene må vurderes konkret og er snevrere under etterforskning i straffesaker.

Etter § 136 skal prosesskriv som hovedregel være på norsk eller ledsages av oversettelse. Retten kan også kreve at utenlandske dokumenter som brukes som bevis, oversettes. Oversettelsen skal normalt bekreftes av en offentlig godkjent translatør eller en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent. Retten kan gjøre unntak når de berørte forstår språket og hensynet til forsvarlig behandling tillater det.

§ 136 a viser til retten til å bruke samisk etter sameloven § 3-4. § 137 regulerer hvordan personer som på grunn av hørsels- eller taleutfordringer ikke kan forklare seg muntlig på vanlig måte, kan avgi forklaring skriftlig eller ved hjelp av tolk. Etter § 138 gjelder bestemmelser om oppnevning, plikter og habilitet for rettstolker.

Domstolloven må ses i sammenheng med tolkeloven. Domstolene omfattes av tolkeloven, men domstollovens særregler går foran der de regulerer det samme spørsmålet. Tolkelovens krav til kvalifisert tolk, god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet kan derfor få betydning også for rettstolking.

Maskinoversettelse, automatisk transkripsjon og andre KI-baserte språkverktøy kan brukes som støtte i forberedende arbeid dersom behandlingen er lovlig og sikker. Slike verktøy erstatter ikke rettens oppnevning eller godkjenning av tolk, kravene til bekreftet oversettelse eller den menneskelige kontrollen som saken krever.

Hva regulerer dette

Domstolloven §§ 135–138 regulerer hvordan domstolene skal håndtere tolking, oversettelse og tilrettelagt kommunikasjon i rettssaker. Bestemmelsene omfatter blant annet rettens oppnevning eller godkjenning av tolk, språkkrav til prosesskriv, oversettelse av dokumentbevis, bruk av samisk og rettstolkens plikter og habilitet.

Hvem berøres

Leverandør til offentlig sektor

Offentlig sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

Feil tolking eller oversettelse kan påvirke en persons mulighet til å forstå saken, forklare seg og ivareta egne rettigheter. Domstoler, advokater og leverandører må derfor avklare tolkebehov tidlig, bruke riktig kvalifikasjonsnivå og sikre at oversatte dokumenter oppfyller rettens krav.

KI-basert oversettelse eller transkripsjon kan ikke uten videre brukes som erstatning for en oppnevnt tolk eller en bekreftet oversettelse. Fortrolige dokumenter og opplysninger fra rettssaker må heller ikke legges inn i eksterne språkverktøy uten et lovlig behandlingsgrunnlag, nødvendig sikkerhet og kontroll med leverandøren.

Sentrale krav og forpliktelser

Retten skal bruke en tolk som den har oppnevnt eller godkjent når noen som ikke kan norsk, deltar i forhandlingene.
Prosesskriv skal som hovedregel være på norsk eller ledsages av oversettelse.
Retten kan kreve oversettelse av utenlandske dokumenter som brukes som bevis.
Oversettelser skal normalt bekreftes av en offentlig godkjent translatør eller en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent.
Unntak fra bruk av tolk eller oversettelse må vurderes konkret og innenfor lovens vilkår.
Retten til å bruke samisk følger av sameloven § 3-4 og domstolloven § 136 a.
Personer som ikke kan forklare seg muntlig på vanlig måte på grunn av hørsels- eller taleutfordringer, skal kunne forklare seg skriftlig eller ved hjelp av tolk.
Rettsstolker må oppfylle relevante krav til plikter, habilitet, taushetsplikt og god tolkeskikk.

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

Kartlegg behovet for tolk og oversettelse så tidlig som mulig i saken.
Avklar om tolken skal oppnevnes eller godkjennes av retten, og hvilket kvalifikasjonsnivå som kreves.
Bruk Nasjonalt tolkeregister og domstolenes etablerte bestillingsrutiner når det er relevant.
Dokumenter hvem som tolket, språk, kvalifikasjoner og eventuelle avvik eller unntak.
Kontroller om prosesskriv og dokumentbevis må oversettes og hvem som kan bekrefte oversettelsen.
Etabler sikre rutiner for deling av dokumenter med tolker, translatører og leverandører.
Vurder habilitet, taushetsplikt og mulige rollekonflikter før oppdraget starter.
Ikke bruk maskinoversettelse eller automatisk transkripsjon som erstatning for rettens påkrevde tolk eller bekreftede oversettelse.
Avklar personvern, informasjonssikkerhet og menneskelig kontroll før KI-baserte språkverktøy brukes på materiale fra en rettssak.

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.