IMDi: Veileder til tolkeloven og tolkeforskriften

IMDis veileder forklarer tolkeloven og de mest relevante bestemmelsene i tolkeforskriften. Den er et praktisk oppslagsverk for offentlige organer, ansatte som bestiller og bruker tolk, tolker og leverandører av tolketjenester. Veilederen ble lansert 27. november 2025 og skal oppdateres fortløpende ved endringer i regelverket.

Veiledningen omtaler blant annet når det skal eller bør brukes tolk, kravet om kvalifisert tolk, forbudet mot å bruke barn som tolk, fjerntolking, virksomhetens retningslinjer, god tolkeskikk, taushetsplikt, habilitet og Nasjonalt tolkeregister.

Nasjonalt tolkeregister er IMDis offentlige innsynsregister over kvalifiserte tolker. Registeret viser tolkenes språk, kontaktinformasjon og formelle kvalifikasjoner. Tolkene er plassert i fem kategorier fra A til E, der kategori A er høyest kvalifisert. Alle kategoriene oppfyller vilkårene for å være kvalifisert tolk etter tolkeloven.

Veilederen må leses sammen med selve regelverket. Se også ClearNords profil om tolkeloven og tolkeforskriften for en samlet fremstilling av de bindende pliktene.

IMDi presiserer at KI eller maskinoversettelse ikke kan erstatte en kvalifisert menneskelig tolk når loven, rettssikkerheten eller kravet til forsvarlig hjelp og tjeneste gjør bruk av tolk nødvendig. KI kan være et supplement i enkelte enkle og mindre kritiske situasjoner der tolkelovens plikt til å bruke tolk ikke er utløst, men virksomheten og fagpersonen har fortsatt ansvar for vurderingen.

Veilederen er ikke et eget regelverk. Den forklarer hvordan tolkeloven og tolkeforskriften skal forstås og brukes i praksis.

For offentlige organer gir den veiledning om vurdering av tolkebehov, bestilling av kvalifisert tolk, fjerntolking, kostnadsansvar, retningslinjer, politiattest, tilsyn og mulige pålegg. For tolker forklarer den kravene til kompetanse, nøyaktighet, upartiskhet, taushetsplikt, habilitet og forsvarlig gjennomføring.

Veilederen beskriver også IMDis forvaltning av Nasjonalt tolkeregister, kvalifikasjonskategoriene, statsautorisasjonsordningen og reaksjoner ved brudd på tolkenes lovpålagte plikter.

Veilederen hjelper ansatte med å avgjøre når manglende felles språk krever en kvalifisert tolk, og hvordan tolkeoppdraget skal planlegges og gjennomføres. Det er det offentlige organet – ikke tjenestemottakeren, tolken eller et KI-verktøy – som har ansvar for å vurdere behovet, bestille tolken og legge til rette for forsvarlig kommunikasjon.

Nasjonalt tolkeregister gjør det mulig å kontrollere om en tolk er kvalifisert, hvilken kategori tolken står i, og hvilket språk kvalifikasjonen gjelder for. Registeret kan brukes ved direkte kontakt med tolker og til kontroll av tolker som tilbys gjennom en intern tjeneste eller ekstern leverandør.

Veiledningen er også viktig ved bruk av KI-baserte språkverktøy. Maskinoversettelse, talegjenkjenning eller en KI-basert samtaleløsning kan ikke behandles som en kvalifisert tolk når tolkelovens plikt gjelder. Virksomheten bør derfor ha tydelige grenser mellom situasjoner der teknologi kan være et supplement, og situasjoner der en kvalifisert menneskelig tolk må brukes.