Tilgjengelighetsdirektivet (EAA)

Kort oversikt

Tilgjengelighetsdirektivet, direktiv (EU) 2019/882, etablerer felles tilgjengelighetskrav for bestemte produkter og tjenester som tilbys forbrukere i EU.

Kravene får anvendelse i EU fra 28. juni 2025. Direktivet omfatter blant annet forbrukerdatamaskiner og operativsystemer, betalingsterminaler og enkelte selvbetjeningsterminaler, smarttelefoner, e-lesere, elektroniske kommunikasjonstjenester, tilgang til audiovisuelle medietjenester, visse digitale transporttjenester, banktjenester for forbrukere, e-bøker og e-handel.

Direktivet er ikke et generelt tilgjengelighetsregelverk for alle produkter, nettsteder eller apper. Virksomheten må først avklare om produktet eller tjenesten omfattes av direktivets virkeområde, og hvilken rolle virksomheten har som produsent, importør, distributør eller tjenesteyter.

Direktivet er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett. Det er ikke fastsatt noen norsk ikrafttredelsesdato i de offisielle kildene som er kontrollert.

Norske virksomheter som tilbyr omfattede produkter eller tjenester til forbrukere i EU, kan likevel være underlagt tilgjengelighetskravene gjennom gjennomføringsreglene i det aktuelle EU-landet. Dette må vurderes ut fra markedet virksomheten opererer i, produktet eller tjenesten som tilbys, og virksomhetens rolle i leverandørkjeden.

KI-baserte grensesnitt, chatboter, selvbetjeningsløsninger, talegrensesnitt og automatiserte kundetjenester er ikke regulert av direktivet bare fordi de bruker KI. De kan imidlertid omfattes når de inngår i et produkt eller en tjeneste som ligger innenfor direktivets virkeområde.

Norske krav etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger kan allerede gjelde uavhengig av EAA. De to regelverkene må derfor vurderes hver for seg.

Hva regulerer dette

Direktivet regulerer tilgjengeligheten til bestemte produkter og tjenester som gjøres tilgjengelige for forbrukere i EU.

Det stiller krav til blant annet utforming, informasjon, brukergrensesnitt, støttefunksjoner og muligheten til å bruke produkter og tjenester ved hjelp av ulike sanser og hjelpemidler. Kravene varierer etter produkt, tjeneste og virksomhetens rolle.

For produkter omfatter regelverket også samsvarsvurdering, teknisk dokumentasjon, EU-samsvarserklæring og CE-merking. Tjenesteytere skal kunne forklare hvordan tjenesten oppfyller de relevante tilgjengelighetskravene.

Hvem berøres

Leverandør til offentlig sektor

Offentlig sektor

Privat sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

Tilgjengelighetskrav må innarbeides tidlig i anskaffelse, utvikling, design, testing og leverandøroppfølging. Det kan være kostbart og teknisk krevende å korrigere utilgjengelige løsninger etter lansering.

Norske virksomheter som tilbyr digitale tjenester eller produkter i EU, kan være omfattet selv om direktivet ennå ikke er gjennomført i Norge. Det gjelder særlig e-handel, finansielle forbrukertjenester, e-bøker og andre omfattede digitale publikumstjenester.

Når KI, chatboter, talegrensesnitt eller automatisert kundeservice inngår i en omfattet tjeneste, må også disse delene vurderes som en del av den samlede tilgjengeligheten.

Sentrale krav og forpliktelser

Avklar om produktet eller tjenesten omfattes av virkeområdet i direktivets artikkel 2.
Avklar virksomhetens rolle som produsent, importør, distributør eller tjenesteyter.
Produkter som omfattes og bringes i omsetning i EU etter 28. juni 2025, skal oppfylle relevante tilgjengelighetskrav.
Omfattede tjenester som leveres til forbrukere i EU etter 28. juni 2025, skal oppfylle relevante tilgjengelighetskrav.
Produsenter skal gjennomføre samsvarsvurdering og utarbeide teknisk dokumentasjon og EU-samsvarserklæring.
Omfattede produkter skal CE-merkes når vilkårene for dette er oppfylt.
Importører og distributører skal kontrollere at relevante produkt- og dokumentasjonskrav er oppfylt.
Tjenesteytere skal gi informasjon om hvordan tjenesten oppfyller tilgjengelighetskravene.
Nettsteder, apper, støttefunksjoner og digitale brukergrensesnitt som inngår i en omfattet tjeneste, må vurderes som del av tjenestens tilgjengelighet.
Unntak for grunnleggende endring eller uforholdsmessig stor byrde må vurderes konkret og dokumenteres.
Mikroforetak som leverer tjenester, er unntatt fra direktivets tilgjengelighetskrav, men produktreglene kan fortsatt være relevante.
Virksomheter skal samarbeide med kompetente markedstilsynsmyndigheter og håndtere identifisert manglende samsvar.

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

Kartlegg hvilke produkter og tjenester virksomheten tilbyr til forbrukere i EU og Norge.
Avklar i hvilke land produktene eller tjenestene markedsføres eller leveres.
Klassifiser virksomhetens rolle i hver relevant leverandørkjede.
Gjennomfør en dokumentert vurdering av om hvert produkt eller hver tjeneste omfattes av artikkel 2.
Kartlegg gjeldende gjennomføringsregler og tilsynsmyndigheter i de EU-landene virksomheten opererer i.
Innarbeid tilgjengelighetskrav i designkrav, anskaffelser, kontrakter og leverandøroppfølging.
Test nettsteder, apper, selvbetjeningsløsninger, chatboter og andre brukergrensesnitt med relevante hjelpemidler.
Involver personer med ulike funksjonsnedsettelser i testing når dette er praktisk mulig.
Etabler teknisk dokumentasjon, samsvarserklæringer og andre bevis på etterlevelse der dette kreves.
Dokumenter eventuelle vurderinger av grunnleggende endring eller uforholdsmessig stor byrde.
Kontroller om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger allerede gjelder for løsningen i Norge.
Følg statusen for innlemmelse i EØS-avtalen og norsk gjennomføring.

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.