KI-loven

Kort oversikt

KI-loven er den planlagte norske loven for gjennomføring av EUs KI-forordning i norsk rett.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte et utkast til lov på høring 30. juni 2025. Forslaget bygger på at forordning (EU) 2024/1689 tas inn i norsk rett ved inkorporasjon. Høringen omfattet blant annet lovens geografiske virkeområde, organiseringen av norske myndigheter, sanksjoner, klageordninger og enkelte nasjonale tilpasninger.

Høringen er fortsatt registrert som under behandling. Regjeringen opplyste i mai 2026 at departementet arbeider med en lovproposisjon til Stortinget. Samtidig er den norske gjennomføringen avhengig av at den endrede KI-forordningen innlemmes i EØS-avtalen.

Det er derfor ikke fastsatt en bindende norsk ikrafttredelsesdato. Det tidligere uttalte målet om ikrafttredelse sensommeren 2026 skal ikke behandles som en gjeldende frist.

Nkom er utpekt som koordinerende markedstilsynsmyndighet og nasjonalt kontaktpunkt for KI-forordningen. Andre sektormyndigheter kan få ansvar innenfor sine områder. Den fullstendige fordelingen av tilsynsoppgaver er ennå ikke endelig avklart.

Denne profilen følger den norske gjennomføringsprosessen. De materielle kravene, risikokategoriene og anvendelsesdatoene i EU behandles i den separate profilen «KI-forordningen og Digital Omnibus».

Norske virksomheter bør følge utviklingen og forberede styring, oversikt og dokumentasjon, men bør ikke fremstille KI-loven som gjeldende norsk rett før Stortinget har vedtatt loven og ikrafttredelsen er fastsatt.

Hva regulerer dette

Lovforslaget skal gjennomføre EUs KI-forordning i norsk rett og etablere de nasjonale rammene for myndighetsansvar, tilsyn, håndheving, sanksjoner, klage og ikrafttredelse.

Forslaget bygger på at KI-forordningen inkorporeres i norsk rett. De materielle pliktene vil i hovedsak følge av forordningen, mens KI-loven skal regulere hvordan regelverket fungerer i Norge.

Den endelige loven må ses i sammenheng med EØS-innlemmelsen av KI-forordningen og endringene som følger av Digital Omnibus.

Hvem berøres

Leverandør til offentlig sektor

Offentlig sektor

Privat sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

KI-loven vil avgjøre når og hvordan KI-forordningens krav får rettsvirkning i Norge, hvilke myndigheter virksomhetene skal forholde seg til, og hvordan brudd kan håndheves og sanksjoneres.

Virksomheter trenger derfor å skille mellom regler som allerede gjelder i EU, fremtidige norske plikter og tiltak som gjennomføres nå som forberedelse.

Leverandøravtaler, KI-oversikter, rollefordeling, risikoklassifisering og dokumentasjonsrutiner bør utformes slik at de kan tilpasses når den norske loven og tilsynsstrukturen er endelig vedtatt.

Sentrale krav og forpliktelser

Etter forslaget skal KI-forordningen gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon.
Norske myndigheter må utpekes for markedstilsyn, notifisering og øvrig håndheving.
Nkom er utpekt som koordinerende markedstilsynsmyndighet og nasjonalt kontaktpunkt.
Andre sektormyndigheter kan få tilsynsansvar innenfor sine etablerte ansvarsområder.
Den norske loven skal inneholde nasjonale regler om blant annet sanksjoner, tvangsmulkt, klage og myndighetskompetanse.
Virksomhetenes materielle plikter vil avhenge av hvilken rolle de har og hvilken risikokategori KI-systemet tilhører.
Norsk ikrafttredelse forutsetter nødvendige EØS- og lovgivningsprosesser.
De endelige kravene må kontrolleres mot vedtatt lov, forskrifter og den innlemmede versjonen av KI-forordningen.

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

Følg lovproposisjonen, Stortingets behandling, EØS-innlemmelsen og senere vedtak om ikrafttredelse.
Opprett en oppdatert oversikt over KI-systemer som utvikles, anskaffes eller brukes.
Avklar om virksomheten opptrer som tilbyder, idriftsetter, importør, distributør eller i flere roller.
Identifiser hvilke systemer som kan omfattes av forbud, åpenhetskrav eller høyrisikoreglene.
Plasser ansvar for å følge den norske gjennomføringsprosessen hos en navngitt funksjon.
Skill tydelig mellom gjeldende EU-datoer og fremtidige norske ikrafttredelsesdatoer i intern og ekstern kommunikasjon.
Still krav i leverandøravtaler om dokumentasjon, informasjon om systemendringer, risikoklassifisering og bistand ved tilsyn.
Koble denne profilen til «KI-forordningen og Digital Omnibus» for de materielle kravene og EU-datoene.
Oppdater interne rutiner når lovproposisjonen, EØS-beslutningen eller en norsk ikrafttredelsesdato publiseres.

Se også i regelverkskartet

KI-forordningen og Digital Omnibus

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.