KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide

Kort oversikt

Utgiver: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Gjeldende publiserte utgave er datert 16. juni 2025. Verken den offisielle nettsiden eller PDF-utgaven oppgir et versjonsnummer. Utgaven bør derfor omtales som «utgaven datert 16. juni 2025 – uten oppgitt versjonsnummer».

Veilederen ble utarbeidet av en ekspertgruppe oppnevnt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Sekretariatet ble ledet av Digital Norway – Toppindustrisenteret, med deltakelse fra Digitaliseringsdirektoratet. Den er publisert som offisiell veiledning, men er ikke et bindende regelverk.

Veilederen gir en praktisk framgangsmåte for å planlegge, innføre og drifte KI-assistenter i offentlige og private virksomheter. Den behandler blant annet formål og gevinstmål, organisatorisk forankring, involvering av ansatte og tillitsvalgte, kompetanse, juridiske vurderinger, valg av teknisk løsning, datahåndtering, logging, kvalitetssikring, informasjonssikkerhet og løpende drift.

Veilederen beskriver ulike nivåer av KI-assistenter, fra bruk av åpne plattformer til løsninger som er integrert eller særskilt tilpasset virksomheten. Jo tettere løsningen integreres med interne systemer og data, desto større blir behovet for styring, dokumentasjon, testing og kontroll.

Den juridiske delen må leses som et øyeblikksbilde fra publiseringsdatoen. Per 18. juli 2026 er KI-forordningen fortsatt ikke innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført som norsk lov. Gjeldende norsk regelverk, blant annet personvern-, arbeidslivs-, forvaltnings- og sektorregelverk, gjelder likevel fullt ut når virksomheten bruker KI.

Hva regulerer dette

Veilederen regulerer ikke virksomheten og etablerer ingen nye rettslige plikter. Den gir praktiske anbefalinger om hvordan offentlige og private virksomheter kan innføre og bruke KI-assistenter på en ansvarlig, sikker og nyttig måte.

Innholdet følger en prosess fra avklaring av behov og ønskede gevinster til organisatorisk forberedelse, juridiske vurderinger, teknisk etablering, kvalitetssikring og drift. En avsluttende sjekkliste samler sentrale spørsmål som virksomheten bør avklare før en KI-assistent tas i bruk.

Veilederen omtaler blant annet KI-forordningen, personvernforordningen, arbeidslivsspørsmål, informasjonssikkerhet, forvaltningsloven, sikkerhetsloven, arkivloven og åndsverkloven. Omtalen er overordnet og erstatter ikke kontroll av det regelverket som gjelder for det konkrete bruksområdet.

Hvem berøres

Offentlig sektor

Privat sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

Mange virksomheter begynner med et bestemt KI-verktøy før de har avklart behov, ansvar, databruk og forventet gevinst. Veilederen snur denne rekkefølgen og anbefaler at virksomheten først definerer problemet som skal løses, hvem løsningen er for, og hvordan resultater og risiko skal måles.

Den er særlig nyttig som en felles arbeidsramme for ledelse, fagmiljø, IT, personvern, sikkerhet, HR og tillitsvalgte. Sjekklistene kan brukes til å avdekke manglende avklaringer før en løsning anskaffes, integreres eller åpnes for ansatte.

For språkbaserte KI-assistenter er rådene om datakvalitet, hallusinasjoner, logging, menneskelig kontroll og løpende evaluering sentrale. Et språklig godt formulert svar er ikke nødvendigvis faglig korrekt, fullstendig eller egnet som grunnlag for en avgjørelse.

Sentrale krav og forpliktelser

Veilederen etablerer ikke bindende krav; rettslige plikter følger av lovgivningen som gjelder for det konkrete bruksområdet.
Avklar behov, formål, målgruppe og forventede gevinster før virksomheten velger KI-verktøy eller teknisk løsning.
Forankre innføringen hos ledelsen og fordel ansvar for beslutninger, risiko, drift, kvalitet og oppfølging.
Involver ansatte, tillitsvalgte og relevante fagmiljøer tidlig når løsningen påvirker arbeidsoppgaver, roller eller kontroll med ansatte.
Avklar om virksomheten opptrer som bruker, idriftsetter, leverandør eller i en annen rolle etter relevant regelverk.
Kartlegg hvilke opplysninger KI-assistenten får tilgang til, hvor data behandles, om data brukes til trening, og hvilke leverandører og underleverandører som deltar.
Vurder behandlingsgrunnlag, formålsbegrensning, dataminimering, informasjon til registrerte og behovet for en personvernkonsekvensvurdering.
Etabler retningslinjer for hvilke opplysninger ansatte kan legge inn i åpne eller eksterne KI-tjenester.
Vurder behovet for logging og sporbarhet opp mot personvern, informasjonssikkerhet og kontrollbehov.
Test kvalitet, robusthet, sikkerhet og risiko for hallusinasjoner eller uønsket modellatferd før løsningen tas i bred bruk.
Fastsett når menneskelig kontroll er nødvendig, og hvem som har ansvar for å kontrollere og godkjenne resultater.
Følg opp løsningen gjennom hele levetiden med overvåking, brukerfeedback, hendelseshåndtering, oppdateringer og regelmessig evaluering.

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

Bruk veilederens avsluttende sjekkliste som startpunkt for et internt innføringsløp.
Beskriv det konkrete problemet som skal løses, og vurder om en KI-assistent faktisk er et egnet og forholdsmessig virkemiddel.
Start med et avgrenset bruksområde der risiko, datatilgang og kvalitet kan kontrolleres.
Etabler en tverrfaglig gruppe med representanter fra ledelse, fag, IT, sikkerhet, personvern, HR og ansatte.
Lag en oversikt over godkjente KI-verktøy, tillatte bruksområder og opplysninger som ikke skal deles med løsningene.
Dokumenter leverandør, modell, versjon, konfigurasjon, datakilder, integrasjoner og aktiverte tilleggsfunksjoner.
Definer testkriterier for faglig kvalitet, språk, skjevheter, sikkerhet, stabilitet og brukeropplevelse.
Fastsett hvilke resultater som alltid skal kontrolleres av en kvalifisert person før de brukes eller publiseres.
Gi rollebasert opplæring i sikker bruk, kildekritikk, instrukser til modellen og håndtering av feil.
Mål både gevinster og uønskede konsekvenser, og ha en tydelig prosess for å endre, begrense eller stanse løsningen.
Kontroller juridiske henvisninger i veilederen mot oppdatert regelverk og nyere offisiell veiledning før de legges til grunn.

Se også i regelverkskartet

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.