Anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften

Kort oversikt

Anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften regulerer hvordan offentlige oppdragsgivere skal planlegge, gjennomføre og følge opp anskaffelser. Regelverket gjelder blant annet staten, kommuner, fylkeskommuner og offentligrettslige organer. Hvilke detaljerte prosedyreregler som gjelder, avhenger blant annet av kontraktstype og anslått verdi.

Fra 1. juli 2026 gjelder loven og anskaffelsesforskriften som hovedregel for anskaffelser med en anslått verdi på minst 500 000 kroner ekskl. merverdiavgift. Anskaffelser under innslagspunktet kan fortsatt være omfattet av andre regler, interne fullmakter og krav til forsvarlig økonomistyring.

Lovens formål er nå å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Bærekraft omfatter økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Loven skal også bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn og opptrer på en tillitvekkende måte.

Reglene om samfunnshensyn er samlet og tydeliggjort i loven. De omfatter blant annet klima og miljø, lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Hvilke krav som skal eller kan brukes, må vurderes ut fra den konkrete anskaffelsen og eventuelle unntak.

Lovens § 4 om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet gjelder fortsatt. Stortinget har vedtatt at bestemmelsen skal oppheves, men opphevelsen trer først i kraft fra et senere tidspunkt fastsatt av Kongen.

For KI- og språkverktøy er anskaffelsen et sentralt styringspunkt. Krav til personvern, informasjonssikkerhet, tilgjengelighet, språklig kvalitet, menneskelig kontroll, dokumentasjon, underleverandører og håndtering av virksomhetens data bør avklares før løsningen tas i bruk.

EUs anskaffelsesdirektiver er under revisjon. Endringer på EU-nivå kan senere medføre nye EØS- og norske regelverksendringer. Profilen bør derfor kontrolleres oftere enn de fleste andre profilene i regelverkskartet.

Hva regulerer dette

Regelverket regulerer hvordan offentlige oppdragsgivere planlegger, kunngjør, gjennomfører og følger opp anskaffelser. Det fastsetter innslagspunkt, grunnleggende prinsipper, prosedyrer, dokumentasjonskrav og regler om samfunnshensyn.

Fra 1. juli 2026 er innslagspunktet som hovedregel 500 000 kroner ekskl. mva. Regler om blant annet klima og miljø, lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger, menneskerettigheter, sikkerhet og beredskap er samlet eller tydeliggjort i anskaffelsesloven.

Hvem berøres

Leverandør til offentlig sektor

Offentlig sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

Anskaffelser er ofte det tidspunktet der KI-, oversettelses-, tolke- og språkverktøy blir godkjent for bruk i virksomheten. Hvis krav til datahåndtering, kvalitet, sikkerhet, tilgjengelighet og menneskelig kontroll ikke avklares før kontrakten inngås, kan det være vanskelig eller kostbart å etablere dem senere.

Virksomheten bør derfor koble anskaffelsesprosessen til personvern, informasjonssikkerhet, arkitektur, språkfaglig kvalitet, universell utforming og den konkrete arbeidsprosessen verktøyet skal brukes i. Kravene må tilpasses risikoen og ha tilstrekkelig tilknytning til leveransen.

Sentrale krav og forpliktelser

Beregn anskaffelsens anslåtte verdi og avklar hvilke deler av regelverket og hvilke prosedyrer som gjelder. Innslagspunktet er som hovedregel 500 000 kroner ekskl. mva.
Følg prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet så lenge § 4 fortsatt gjelder.
Ha en anskaffelsesstrategi og rutiner som gjør det mulig å ivareta relevante samfunnshensyn.
Vurder hvilke av lovens regler om klima og miljø, lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn som gjelder for den konkrete anskaffelsen.
Vurder krav eller kriterier knyttet til sikkerhet og beredskap når dette er relevant for anskaffelsen.
Dokumenter valg, vurderinger, eventuelle unntak og gjennomføringen av konkurransen i samsvar med reglene som gjelder.
Følg opp at leverandøren etterlever kontraktskrav og lovpålagte krav gjennom kontraktsperioden.

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

Etabler en godkjenningsprosess for anskaffelse og innføring av KI-, oversettelses-, tolke- og språkverktøy.
Involver anskaffelser, personvern, informasjonssikkerhet, fagmiljø, arkitektur og juridisk kompetanse tidlig i prosessen.
Kartlegg hvilke data, dokumenter, språk og arbeidsprosesser løsningen skal behandle før kravspesifikasjonen utformes.
Still relevante kontraktskrav til lagring, behandlingssted, tilgang, underleverandører, sletting, logging, modelltrening og bruk av virksomhetens data.
Still målbare krav til språklig kvalitet, fagterminologi, menneskelig kontroll og håndtering av feilaktige eller usikre resultater.
Avklar krav til universell utforming og tilgjengelighet for brukergrensesnitt, innhold og digitale kommunikasjonskanaler.
Gjennomfør akseptansetesting med realistiske dokumenter og scenarioer uten å bruke ubeskyttede personopplysninger eller taushetsbelagt informasjon.
Etabler kontraktsoppfølging med ansvar, kontrollpunkter, avviksbehandling og dokumentasjon av leverandørens etterlevelse.
Planlegg hvordan data og dokumentasjon skal tilbakeleveres eller slettes ved leverandørbytte og kontraktens opphør.
Følg særskilt med på ikrafttredelsen av opphevelsen av § 4 og revisjonen av EUs anskaffelsesdirektiver.

Se også i regelverkskartet

DFØ: Veiledning i anskaffelse og bruk av kunstig intelligens på MPS-rammeavtaler

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.