KI Norge gir retning. Virksomhetene må styre KI-bruken i praksis

KI Norge gjør det enklere å finne samlet veiledning om ansvarlig bruk av kunstig intelligens. Men den nasjonale veiledningen kan ikke avgjøre hvilke KI- og språkverktøy den enkelte kommune, etat eller virksomhet skal tillate i konkrete arbeidsprosesser.

Det må virksomheten selv gjøre.

Spørsmålene oppstår allerede i arbeidshverdagen: Kan en ansatt lime inn en innbyggerhenvendelse for å få den oppsummert? Kan et saksdokument oversettes med KI? Hvilket verktøy kan brukes? Hvem kontrollerer teksten før den sendes eller publiseres? Hva skal dokumenteres?

Det er i slike beslutninger avstanden mellom generell veiledning og kontrollert bruk blir synlig.

En felles inngang til KI-veiledning

KI Norge er etablert som en nasjonal satsing under Digitaliseringsdirektoratet. Formålet er blant annet å gjøre det enklere for virksomheter å forstå regelverk, finne relevante verktøy og komme i gang med KI på en innovativ og ansvarlig måte. Nettstedet beskrives som første versjon av en felles nasjonal inngang til informasjon og veiledning om KI, og er fortsatt under utvikling.

Dette fyller en viktig funksjon. Norske virksomheter trenger et felles sted for veiledning, kompetanse og kontakt med relevante fag- og myndighetsmiljøer.

Men nasjonal veiledning og lokal innføring er to forskjellige oppgaver. KI Norge kan forklare hvilke hensyn virksomheten bør vurdere. Den enkelte virksomheten må fremdeles bestemme hvordan disse hensynene skal omsettes til godkjente verktøy, tillatte bruksområder, kontrollpunkter og dokumentasjon.

Det er ikke en svakhet ved KI Norge. Det er en nødvendig arbeidsdeling.

KI-bruken øker, men styringen må følge etter

Ifølge Digdirs statusmåling brukte 66 prosent av offentlige virksomheter KI i interne prosesser og tjenesteleveranser i 2026, opp fra 54 prosent i 2025. Regjeringens mål er at alle statlige virksomheter skal bruke KI i sin oppgaveløsning innen 2030.

Tallene viser at KI ikke lenger bare er et framtidig tema. Samtidig sier de ikke om bruken er godt integrert, konsekvent styrt eller tilstrekkelig dokumentert.

Et kunnskapsgrunnlag utarbeidet for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fant at mye av bruken av generativ KI i statlige virksomheter var preget av utforskning og innledende pilotering. Bruken var særlig knyttet til tekstbearbeiding, idéutvikling og informasjonsinnhenting, mens mer avansert bruk var mindre utbredt. Rapporten pekte også på store forskjeller i hvordan virksomhetene organiserte og la til rette for bruken.

Det gjør arbeidsreglene viktige. En overordnet KI-policy kan angi prinsipper, men den hjelper ikke nødvendigvis en ansatt som må ta en konkret beslutning under tidspress.

Den ansatte trenger svar på spørsmål som:

  • Hvilke verktøy er godkjent for denne oppgaven?
  • Hvilken informasjon kan legges inn?
  • Kan resultatet brukes internt, eller også sendes til en innbygger?
  • Kreves faglig, språklig eller juridisk kontroll?
  • Hvilke opplysninger om bruken skal registreres?

Språk- og dokumentarbeid trenger egne regler

Implementeringsgapet blir særlig tydelig i oversettelse, dokumentarbeid og flerspråklig kommunikasjon.

Den samme KI-funksjonen kan ha svært forskjellig risiko avhengig av innhold og formål. Å omformulere en generell møtetekst er noe annet enn å oversette informasjon om rettigheter, helse, skole, barnevern, ytelser eller beredskap. Et utkast til intern bruk er noe annet enn tekst som skal publiseres eller sendes direkte til en innbygger.

Språkloven § 9 krever at offentlige organer kommuniserer på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen. Språkrådet presiserer at dette gjelder blant annet publikumsrettet informasjon, informasjon til enkeltpersoner og digitale tjenester.

Bestemmelsen forbyr ikke bruk av KI i tekstarbeid. Bruk av KI er heller ikke i seg selv dokumentasjon på at den språklige kvaliteten er ivaretatt. Virksomheten må vurdere hvordan språklig kvalitet og målgruppetilpasning skal sikres i den konkrete arbeidsflyten.

Det kan bety at en lavrisikotekst kontrolleres av den som skriver den, mens informasjon med større konsekvenser krever kontroll av en fagperson, en kvalifisert språkressurs eller begge. Behovet må bestemmes ut fra tekstens innhold, mottaker, konsekvens og bruksområde.

Virksomheten bør også skille tydelig mellom oversettelse og tolking. KI-basert oversettelse av tekst må ikke bli en uformell erstatning for kvalifisert tolk i situasjoner der tolking er nødvendig eller påkrevd.

Start med verktøy, innhold og dataflyt

Praktisk styring begynner med å koble verktøyet til innholdet og oppgaven. Det er ikke tilstrekkelig å konkludere med at et produkt er «godkjent» uten å angi hva det er godkjent for.

Regjeringens praktiske guide om KI-assistenter peker blant annet på behovet for å vurdere databehandleravtale, dataflyt, eventuelle overføringer, leverandørens bruk av data til modelltrening, behandlingsgrunnlag og behovet for personvernkonsekvensvurdering. Vurderingen av om en DPIA er nødvendig, må gjøres konkret ut fra behandlingen og risikoen.

For språk- og dokumentarbeid kan dette omsettes til en enkel styringsmatrise:

SpørsmålHva virksomheten bør fastsette
VerktøyHvilke løsninger som er godkjent
InnholdHvilke dokument- og datatyper som kan behandles
FormålHvilke oppgaver verktøyet kan brukes til
KontrollHvem som skal kontrollere resultatet, og på hvilket nivå
PubliseringNår KI-generert eller KI-oversatt innhold kan sendes eller publiseres
DokumentasjonHva som skal registreres om verktøy, innhold, vurdering og godkjenning

Matrisen bør være konkret nok til at en ansatt kan bruke den, men også strukturert nok til at ledelsen, personvernombudet og internkontrollen kan følge opp praksisen.

Sandkassen erstatter ikke virksomhetens driftsregler

KI Norge samarbeider med Nkom og Datatilsynet om en regulatorisk KI-sandkasse. Sandkassen skal støtte virksomheter i utvikling og utprøving av ansvarlige og innovative KI-løsninger, blant annet gjennom veiledning om risiko, dokumentasjon, personvern, transparens og sikkerhet.

Dette er et viktig tilbud for aktuelle prosjekter. Det er likevel ikke en generell driftsmanual for alle virksomheter. Nkom presiserer at sandkassen verken er en frisone uten regler eller en formell forhåndsgodkjenning av et KI-system. Ansvar og plikter ligger fortsatt hos aktørene i verdikjeden.

En kommune eller etat må derfor fortsatt etablere egne roller, rutiner, beslutningsgrenser, kontrollpunkter og dokumentasjonskrav for den daglige bruken.

Hva bør virksomheter gjøre nå?

1. Kartlegg den faktiske bruken

Finn ut hvilke KI- og språkverktøy ansatte bruker til tekst, oversettelse, oppsummering, analyse og publisering. Ta med både anskaffede løsninger og verktøy som brukes på eget initiativ.

2. Prioriter konkrete arbeidsflyter

Begynn med oppgaver der KI allerede brukes, eller der konsekvensene kan være store. Eksempler er oversettelse av innbyggerinformasjon, behandling av innsendte dokumenter og utarbeidelse av flerspråklig innhold.

3. Lag en verktøy- og innholdsmatrise

Angi hvilke verktøy som kan brukes på hvilke typer innhold, til hvilke formål og med hvilke begrensninger.

4. Definer menneskelig kontroll

Beskriv hvem som kontrollerer faglig riktighet, språk, kildegrunnlag og eventuelle rettslige spørsmål før innhold sendes eller publiseres. Digdir understreker at generativ KI ikke alltid gir riktige svar, og at resultatene må kontrolleres mot sikre kilder og faglige vurderinger.

5. Dokumenter på en ensartet måte

For oppgaver som krever sporbarhet, bør det være mulig å se hvilket verktøy som ble brukt, hvilken type innhold som ble behandlet, hvem som kontrollerte resultatet, og hvilken vurdering som lå til grunn.

Fra veiledning til kontrollert arbeidsflyt

KI Norge gir en felles nasjonal inngang til veiledning og kompetanse. Verdien realiseres først når hver virksomhet omsetter denne retningen til arbeidsregler som fungerer i egne tjenester.

ClearNord arbeider i denne avgrensede delen av implementeringen: KI-assisterte arbeidsflyter for oversettelse, dokumentarbeid og flerspråklig offentlig kommunikasjon. Det kan omfatte kartlegging av faktisk verktøybruk, verktøy- og innholdsmatriser, regler for menneskelig kontroll, dokumentasjonsmaler og en prioritert tiltaksplan.

Rollen er ikke å erstatte KI Norge, juridiske vurderinger, personvernombud eller kvalifiserte tolker. Rollen er å gjøre styringen konkret der ansatte skal velge verktøy, behandle innhold, kontrollere språk og publisere på vegne av virksomheten.

Det er der trygg, styrt og dokumenterbar KI-bruk blir til praksis.

 

Del dette innlegget:

Har dere kontroll på KI og språkverktøy?

Få ClearNords sjekkliste med 15 spørsmål om KI, oversettelse og flerspråklig kommunikasjon.

Sjekklisten hjelper dere med å undersøke:

  • Hvilke verktøy som brukes
  • Hvilket innhold og hvilke opplysninger som behandles
  • Når menneskelig kvalitetssikring er nødvendig
  • Hvem som har ansvar for godkjenning
  • Hvilken dokumentasjon virksomheten bør ha

Har dere allerede identifisert en konkret arbeidsflyt?