Fra 1. juli 2026 gjelder anskaffelsesregelverket for kontrakter med en anslått verdi fra 500 000 kroner ekskl. mva. Det gir offentlige virksomheter større handlingsrom til å kjøpe mindre og tydelig avgrensede tjenester.
For KI- og språkoppdrag kan dette gjøre det enklere å starte med en kartlegging, analyse eller kontrollert pilot før virksomheten vurderer større investeringer.
Men grensen er ikke et fribeløp per faktura, avdeling eller prosjektfase. Oppdragets samlede verdi må beregnes riktig. Virksomheten må også kontrollere eksisterende rammeavtaler, interne innkjøpsrutiner, fullmakter, habilitet, personvern og informasjonssikkerhet.
Nøkkelen er å kjøpe et avgrenset resultat, ikke en åpen vei inn i et større og udefinert prosjekt.
Hva ble endret 1. juli 2026?
Innslagspunktet for når anskaffelsesregelverket gjelder, ble hevet fra 100 000 til 500 000 kroner ekskl. mva. Nærings- og fiskeridepartementet beskriver endringen som et tiltak som skal gi større fleksibilitet og redusere transaksjonskostnadene ved mindre innkjøp.
For anskaffelser med en anslått verdi under 500 000 kroner kommer anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften ikke til anvendelse. Fra og med 500 000 kroner gjelder loven og forskriftens del I. DFØs oversikt over de vedtatte endringene forklarer dette skillet.
Det betyr blant annet at anskaffelsesregelverket i seg selv ikke stiller krav om kunngjøring eller konkurranse for oppdrag under 500 000 kroner.
Det betyr ikke at enhver ansatt kan velge en leverandør og bestille et oppdrag uten videre vurdering.
Forvaltningsloven, kravet til forsvarlig saksbehandling og reglene om habilitet gjelder fortsatt. Virksomheten må også følge økonomireglement, budsjettfullmakter og egne innkjøpsrutiner. Interne regler kan for eksempel kreve markedsundersøkelse eller tilbud fra flere leverandører selv om anskaffelsesregelverket ikke gjør det. DFØ anbefaler dessuten at offentlige virksomheter undersøker markedet og dokumenterer kontakten med leverandørene.
Første kontrollspørsmål: Er oppdraget faktisk under 500 000 kroner?
Det er anskaffelsens samlede anslåtte verdi som avgjør hvilke regler som gjelder. Grensen kan derfor ikke vurderes ut fra størrelsen på den første fakturaen eller prisen på en innledende prosjektfase.
Verdiberegningen bør omfatte:
- Samlet betaling til leverandøren ekskl. mva.
- Hele den forventede kontraktsperioden
- Opsjoner og mulige forlengelser
- Forventede tilleggsarbeider og andre betalinger
- Oppfølgingsfaser som allerede er planlagt eller forutsatt
- Regelmessige eller lignende tjenestekjøp som må vurderes samlet
- Andre kontrakter som inngår i det samme samlede prosjektet
DFØs veiledning understreker at oppdragsgiver må gjøre en forsvarlig og realistisk beregning. En kontrakt kan ikke deles opp for å unnta anskaffelsen fra regelverket. Det må også vurderes om flere kontrakter dekker det samme eller et tilsvarende behov, normalt leveres samlet eller inngår i ett prosjekt. Se DFØs veiledning om beregning av anskaffelsens anslåtte verdi.
Et pilotoppdrag blir derfor ikke automatisk en selvstendig anskaffelse bare fordi det kalles en pilot.
Dersom virksomheten allerede ved oppstart forventer at piloten skal etterfølges av implementering, abonnement, videreutvikling eller løpende drift, må disse delene vurderes i sammenheng. Er oppdraget nær grensen, bør innkjøpsfunksjonen eller juridisk fagmiljø involveres før leverandøren kontaktes.
Hva kjennetegner et reelt avgrenset oppdrag?
Et avgrenset KI- og språkoppdrag bør kunne stå på egne ben. Virksomheten skal sitte igjen med nyttige leveranser selv om det ikke kjøpes mer fra leverandøren.
Oppdraget bør ha:
- Ett konkret problem eller én definert arbeidsflyt
- Et begrenset antall dokumenttyper, språk eller bruksområder
- Avtalt varighet og fast pris eller tydelig kostnadsramme
- Navngitte leveranser og akseptansekriterier
- Klare avgrensninger mot arbeid som ikke inngår
- Ingen automatisk forlengelse eller overgang til løpende drift
- Et avsluttende beslutningspunkt for eventuell videre oppfølging
Aktuelle oppdrag kan for eksempel være å:
- Kartlegge hvordan ChatGPT, Copilot, maskinoversettelse og andre språkverktøy brukes i én eller to arbeidsflyter
- Analysere hvilke dokumenttyper, språk og personopplysninger som berøres
- Utarbeide regler for godkjent, begrenset og ikke tillatt bruk
- Fastsette krav til menneskelig kvalitetssikring og faglig godkjenning
- Teste en kontrollert arbeidsflyt for én valgt type flerspråklig innhold
- Etablere et risikoregister, en rollefordeling og en prioritert tiltaksplan
Et åpent konsulentoppdrag uten definert sluttpunkt, en full utrulling i hele virksomheten eller en flerårig plattformavtale passer dårligere inn i denne kategorien.
Slik kan virksomheten gjennomføre kjøpet i sju steg
1. Kontroller avtaler, rutiner og fullmakt
Undersøk først om behovet allerede dekkes av en eksisterende rammeavtale eller annen kontrakt. Hvis en bindende rammeavtale omfatter tjenesten, kan virksomheten være forpliktet til å gjennomføre kjøpet som et avrop.
Kontroller deretter:
- Virksomhetens innkjøpsreglement
- Krav til antall tilbud eller markedsundersøkelse
- Budsjett og økonomisk dekning
- Hvem som har bestillings- og signeringsfullmakt
- Om innkjøpsfunksjonen må involveres
- Mulige habilitetskonflikter
En høyere nasjonal grense endrer ikke virksomhetens interne fullmakter.
2. Beskriv behovet før løsningen
Begynn med problemet virksomheten skal løse, ikke navnet på et bestemt KI-verktøy eller en bestemt leverandør.
En kort behovsbeskrivelse kan for eksempel si:
Virksomheten trenger oversikt over hvordan KI og språkverktøy brukes i oversettelse av innbyggerinformasjon, hvilke data som behandles, når menneskelig kontroll kreves, og hva som må dokumenteres før arbeidsflyten kan godkjennes.
Beskriv deretter:
- Hvilken arbeidsflyt som omfattes
- Hvilke enheter og roller som skal delta
- Aktuelle dokumenttyper og språk
- Hvilket resultat virksomheten trenger
- Hva leverandøren ikke skal gjøre
- Tidsramme og maksimal kontraktsverdi
- Hvilken tilgang til dokumenter og systemer som kan bli nødvendig
DFØ anbefaler generelt at offentlige oppdragsgivere beskriver behov, mål og ønskede resultater uten å låse anskaffelsen til én bestemt løsning. Se DFØs veiledning om behovsbeskrivelse.
3. Beregn og dokumenter kontraktsverdien
Lag et kort internt notat som viser:
- Forventet fastpris eller timebruk
- Mulige tillegg og opsjoner
- Avtaleperioden
- Relaterte kjøp som er gjennomført eller planlagt
- Hvorfor oppdraget vurderes som en selvstendig anskaffelse
- Hvilken markedsinformasjon verdianslaget bygger på
Det er særlig viktig å dokumentere vurderingen når den anslåtte verdien ligger nær 500 000 kroner.
En fastpris reduserer økonomisk usikkerhet, men erstatter ikke vurderingen av om det finnes andre forventede kjøp som må regnes med.
4. Velg en forholdsmessig markedsundersøkelse
Virksomheten kan ha adgang til å kontakte én valgt leverandør dersom oppdraget ligger under grensen og interne regler tillater det. Det kan likevel være klokt å undersøke flere alternativer.
En enkel prosess kan være å:
- Undersøke hvilke relevante leverandører som finnes
- Be to eller tre leverandører beskrive metode, leveranser, tidsplan og pris
- Gjennomføre korte leverandørsamtaler
- Dokumentere hvorfor den valgte leverandøren passer best til behovet
DFØ peker på at handlingsrommet under 500 000 kroner kan brukes til å prøve ut nye løsninger og bli kjent med små eller nye leverandører. Samtidig anbefaler direktoratet at virksomheten undersøker markedet og vurderer kvalitet, pris og oppfølging. Se DFØs veiledning om innovative anskaffelser under 500 000 kroner.
For KI- og språkoppdrag bør laveste pris ikke vurderes isolert. Relevant fagkompetanse, metode, databehandling, språklig kvalitet og kvaliteten på dokumentasjonen kan være avgjørende for om oppdraget gir reell verdi.
5. Still konkrete krav til KI, data og språklig kvalitet
Generelle formuleringer som «trygg KI» eller «menneskelig kvalitetssikring» er ikke tilstrekkelige.
Be leverandøren svare konkret på:
- Hvilke KI-modeller, oversettelsesmotorer og andre verktøy kan bli brukt?
- Hvor behandles og lagres virksomhetens innhold?
- Kan kundens innhold brukes til modelltrening eller andre sekundære formål?
- Hvilke underleverandører eller underdatabehandlere kan få tilgang?
- Hvem utfører den menneskelige kontrollen, og hvilken språk- og fagkompetanse har vedkommende?
- Hvordan registreres verktøyvalg, versjoner, rettelser, godkjenninger og avvik?
- Hvordan håndteres kritiske språkfeil, uenighet og eskalering?
- Hva slettes eller leveres tilbake når oppdraget avsluttes?
Ved kjøp av IKT- og skytjenester anbefaler DFØ at virksomheten gjør en risikovurdering, stiller relevante sikkerhetskrav og inngår databehandleravtale når leverandøren behandler personopplysninger på virksomhetens vegne. DFØs veiledning om kravspesifikasjoner omtaler blant annet tilgangsstyring, datahåndtering, sikkerhetskrav og behandling ved avtalens opphør.
DFØs Markedsplass for skytjenester har også publisert et omfattende referansesett med krav til informasjonssikkerhet, personvern og KI. Kravene må tilpasses risikoen og omfanget i den konkrete anskaffelsen. Se referansearkitekturen for sikkerhets- og personvernkrav i skyavtaler.
6. Reguler leveransen skriftlig
Avtalen bør minst beskrive:
- Formål og omfang
- Leveranser og frister
- Pris og betalingsplan
- Hvilke verktøy og underleverandører som kan brukes
- Tillatte datatyper og behandlingsmåter
- Taushetsplikt og tilgangsstyring
- Krav til menneskelig kontroll
- Språklige og faglige akseptansekriterier
- Dokumentasjon og rapportering
- Håndtering av avvik og sikkerhetshendelser
- Eierskap og bruksrett til rapporter, terminologi og annet materiale
- Endringskontroll
- Retur og sletting av data ved opphør
Dersom oppdraget innebærer behandling av personopplysninger, må virksomheten avklare roller, behandlingsgrunnlag og behovet for databehandleravtale før opplysningene deles.
Det må også vurderes om behandlingen kan medføre høy risiko og derfor krever en personvernkonsekvensvurdering. Datatilsynet forklarer når og hvordan en slik vurdering skal gjennomføres.
7. Start med minst mulig data og avslutt oppdraget formelt
En kartlegging eller innledende analyse kan ofte gjennomføres ved hjelp av:
- Intervjuer
- Eksisterende rutiner og avtaler
- Prosessbeskrivelser
- Anonymiserte dokumenter
- Konstruerte teksteksempler
Virksomheten bør ikke dele innbyggeropplysninger, taushetsbelagt innhold eller andre sensitive produksjonsdata bare fordi oppdraget er lite. Reelt innhold bør først deles når formål, tilgang, lagring, behandlingsgrunnlag, sikkerhet og sletting er avklart.
Ved avslutning bør virksomheten kontrollere at:
- Alle avtalte leveranser er mottatt
- Funn og anbefalinger er gjennomgått
- Avvik og åpne spørsmål er registrert
- Data er returnert eller slettet som avtalt
- Internt ansvar for oppfølging er plassert
- Oppdraget er formelt akseptert og avsluttet
En anbefaling om videre arbeid er ikke det samme som en bestilling. Eventuelle oppfølgingsoppdrag må vurderes på nytt, inkludert om de var forventet allerede da den opprinnelige kontraktsverdien ble beregnet.
Eksempel: En avgrenset KI- og språkeksponeringsanalyse
Et mulig første oppdrag kan være en analyse av hvordan KI og språkverktøy berører én eller to konkrete arbeidsflyter.
Oppdraget kan omfatte:
- Utvalgte dokumenttyper og språk
- Intervjuer med sentrale roller
- Oversikt over aktuelle KI- og språkverktøy
- Kartlegging av hvordan innhold beveger seg mellom ansatte, systemer og leverandører
- Risikoregister med anbefalte tiltak
- Bruksmatrise for godkjent, begrenset og ikke tillatt bruk
- Krav til menneskelig kvalitetssikring og godkjenning
- Anbefalt rolle- og ansvarsfordeling
- Prioritert 30/60/90-dagers tiltaksplan
- Presentasjon av funn for relevante beslutningstakere
Det bør samtidig fremgå tydelig at oppdraget ikke omfatter juridisk godkjenning, full personvernkonsekvensvurdering, teknisk sikkerhetsrevisjon, systemimplementering eller utrulling i hele virksomheten.
En slik analyse har selvstendig verdi fordi virksomheten får et dokumentert beslutningsgrunnlag, uavhengig av om det senere kjøpes flere tjenester.
Seks vanlige feil
Offentlige virksomheter bør særlig unngå å:
- Behandle grensen som 500 000 kroner per faktura eller prosjektfase.
- Overse eksisterende rammeavtaler og interne innkjøpsrutiner.
- Kalle første del av en planlagt større leveranse for en selvstendig pilot.
- Velge leverandør uten å avklare verktøy, databehandling og underleverandører.
- Godta «menneskelig kontroll» uten å definere kompetanse, ansvar og akseptansekriterier.
- Dele reelle personopplysninger før behandlingen og sikkerhetstiltakene er vurdert.
Større handlingsrom bør brukes til bedre avgrensning
Den nye grensen kan redusere kjøpsfriksjonen for mindre KI- og språkoppdrag. Den kan gjøre det mulig å kartlegge et konkret problem, teste en kontrollert arbeidsflyt eller etablere et bedre beslutningsgrunnlag uten å starte med en stor plattformanskaffelse.
Det mest forsvarlige første kjøpet er ikke nødvendigvis det største oppdraget virksomheten kan plassere under grensen. Det er oppdraget som løser ett tydelig problem, gir selvstendige leveranser og kan avsluttes på en ryddig måte.
ClearNords KI- og språkeksponeringsanalyse starter fra 95 000 kroner ekskl. mva. og gjennomføres normalt på tre til fire uker. Analysen kan vanligvis gjennomføres uten innbyggeropplysninger eller andre sensitive produksjonsdata.
Se om en avgrenset KI- og språkeksponeringsanalyse passer for virksomheten.
Artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke virksomhetens egen juridiske vurdering eller innkjøpsfaglige behandling.
Kilder og videre lesning
- Nærings- og fiskeridepartementet: Endringene i anskaffelsesloven trer i kraft
- Lovdata: Lov om offentlige anskaffelser
- Lovdata: Forskrift om offentlige anskaffelser
- DFØ: Stortinget har vedtatt endringer i anskaffelsesloven
- DFØ: Terskelverdier for offentlige anskaffelser
- DFØ: Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi
- DFØ: Innovative anskaffelser under 500 000 kroner
- Datatilsynet: Vurdering av personvernkonsekvenser
