← Tilbake til regelverkskartet
Forskrift Norge

Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger

Gjeldende i Norge

Sist faglig kontrollert 16. juli 2026

Kort oversikt

Forskriften fastsetter tekniske krav til universell utforming av IKT-løsninger som omfattes av regelverket. Den er særlig relevant for nettsteder, mobilapplikasjoner, selvbetjeningsløsninger og digitalt innhold som skal kunne brukes av personer med ulike funksjonsforutsetninger.

Når KI, maskinoversettelse, chatboter eller annen språkstøtte inngår i en omfattet løsning, må grensesnittet, innholdet og funksjonaliteten vurderes mot de samme tilgjengelighetskravene. At en løsning bruker KI, utløser ikke i seg selv forskriften.

Hva regulerer dette

Forskriften konkretiserer kravene til universell utforming av IKT-løsninger. Den angir tekniske standarder og suksesskriterier for blant annet nettsteder, mobilapplikasjoner og selvbetjeningsløsninger som faller innenfor forskriftens virkeområde.

Kravene omfatter blant annet struktur, navigasjon, tastaturbetjening, kontrast, tekstalternativer, skjemaer, feilbeskjeder og tilgjengelighet på forskjellige skjermstørrelser og med hjelpemidler.

Offentlig sektor er underlagt utvidede krav gjennom gjennomføringen av EUs webdirektiv, WAD. Etter gjeldende regler skal offentlig sektor følge 48 suksesskriterier i WCAG 2.1, mens privat sektor følger 35 minimumskrav. Offentlig sektor har også krav om tilgjengelighetserklæring for omfattede nettsteder og mobilapplikasjoner.

Hvem berøres

Leverandør til offentlig sektor

Offentlig sektor

Privat sektor

Hvorfor det har praktisk betydning

KI-baserte chatboter, språkassistenter, oversettelsesfunksjoner og generative grensesnitt kan bli en del av virksomhetens nettsted eller app. Da må brukergrensesnittet og funksjonaliteten vurderes mot tilgjengelighetskravene på samme måte som andre deler av løsningen.

Forskriften innebærer ikke en generell plikt til å oversette innhold. Når oversatt eller KI-generert innhold publiseres i en løsning som er omfattet, må innholdet og presentasjonen likevel oppfylle relevante krav til universell utforming.

Manglende tastaturstøtte, utilstrekkelig kontrast, uklare etiketter, utilgjengelige dokumenter eller en chatbot som ikke fungerer med hjelpemidler kan hindre brukere i å få tilgang til informasjon og tjenester.

Sentrale krav og forpliktelser

  • Kartlegg om nettstedet, appen, automaten eller den digitale tjenesten omfattes av forskriften.
  • Oppfyll relevante WCAG-krav til struktur, navigasjon, kontrast, tastatur, skjemaer, tekstalternativer og feilhåndtering.
  • Sørg for at nye eller endrede KI- og språkfunksjoner er tilgjengelige som en del av den samlede løsningen.
  • Test løsningen med relevante hjelpemidler og på forskjellige skjermstørrelser.
  • Offentlig sektor skal oppfylle de utvidede WAD-kravene og publisere tilgjengelighetserklæring der dette kreves.
  • Følg opp tredjepartsløsninger og leverandører. Den offentlige virksomheten beholder ansvaret for publikumsløsninger den tilbyr.
  • Dokumenter avvik, vurderinger, eventuelle unntak og planlagte forbedringer.

Hva virksomheten kan vurdere å dokumentere

  • Lag en oversikt over nettsteder, apper, chatboter, skjemaer, dokumenter og andre digitale kontaktflater.
  • Avklar hvilke løsninger og hvilket innhold som omfattes, og hvilke unntak som eventuelt kan være relevante.
  • Inkluder universell utforming i kravspesifikasjoner, anskaffelser, design og akseptansetesting.
  • Test KI- og språkfunksjoner med tastatur, skjermleser, forstørring og mobile enheter.
  • Kontroller at oversatt og KI-generert innhold har korrekt struktur, tydelige etiketter og forståelige feilbeskjeder.
  • Etabler ansvar for tilgjengelighetserklæring, avvik, brukertilbakemeldinger og korrigeringer.
  • Still dokumenterbare tilgjengelighetskrav til leverandører og følg dem opp gjennom hele avtaleperioden.

Kilder og videre lesning

Lenkene peker til eksterne kilder. Kontroller gjeldende tekst og status for bruk i eget arbeid.

Opplysningene er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Hvilke krav som gjelder, må vurderes ut fra virksomhetens sektor, rolle, opplysninger og konkrete bruk av teknologi.